En utredning bør minimum inkludere en grundig sykdomshistorie, en fysisk og nevrologisk undersøkelse, blodprøver, standard EEG og en MR-undersøkelse.
Sykdomshistorien
Et første og viktig steg i en utredning er en grundig gjennomgang av sykdomshistorien. Personen, og eventuelt pårørende, bør fortelle om hvordan anfallene så ut og mulige årsaker til disse.
Fysisk og nevrologisk undersøkelse
Fysisk og nevrologisk undersøkelse hører også med i en epilepsiutredning. En fysisk undersøkelse kan blant annet avdekke sykdommer som er assosiert med epilepsi, mens en nevrologisk undersøkelse kan avdekke hvor i hjernen funksjonsforstyrrelsen er lokalisert.
EEG
Ved mistanke om epilepsi, skal man henvises til en EEG-undersøkelse. Det vil si en registrering av hjernens elektriske aktivitet. Ved denne undersøkelsen kan man oppdage epilepsirelaterte forstyrrelser i hjernens signaler. Dette kan vise seg som typisk skarpe kurver i EEG-målingen, såkalt epileptiform aktivitet. Sjansen for å finne epileptiform aktivitet er størst det første døgnet etter et anfall og hos pasienter med relativt hyppige anfall.
Hos personer som har hatt sitt første epileptiske anfall, finner man sikre epileptiske forstyrrelser hos 40-50 prosent. Derfor kan det være nødvendig med flere registreringer for å finne noe. Ca. 10 prosent av personer med epilepsi fremviser aldri epileptiform aktivitet i EEG, verken i våken tilstand eller under søvn, til tross for mange registreringer. EEG kan derfor ikke brukes til å utelukke epilepsidiagnosen.
Ved de fleste sykehus i Norge er det mulig å foreta standard EEG-registrering på 20 minutter. Dersom det etter undersøkelsen fortsatt er tvil om diagnosen, kan det være aktuelt å gå videre med utvidede EEG-målinger. Dette kan inkludere langtidsregistrering eller registrering under spesielle påkjenninger som medisinfaste, søvnmangel eller lignende. EEG-undersøkelsen kan også gjennomføres i kombinasjon med videoovervåkning, for å se sammenheng mellom eventuelle mistenkte anfall og hjerneaktiviteten.
MR-undersøkelse
MR-undersøkelse inngår som en standarddel av en epilepsiutredning. En MR-undersøkelse fremstiller digitale bilder av indre organer ved hjelp av et meget sterkt magnetfelt og radiofrekvente bølger. Målet med undersøkelsen er å avdekke om det finnes en synlig årsak til epilepsien i hjernen, som for eksempel en svulst, blødning eller arrvev.
I noen tilfeller vil det være aktuelt å gjenta en MR-undersøkelse. Dette gjelder særlig barn som har gjennomført MR før de fylte to år. Personer uten funn på første MR, som senere får en tydelig økning i anfallene sine, eller endrer anfallstype uten noen forklaring, bør også bli henvist til en ny undersøkelse.
Blodprøver
Bare i sjeldne tilfeller vil avvik på blodprøver kunne forklare nyoppståtte epileptiske anfall. Likevel inngår dette i epilepsiutredningen, og er særlig viktig hos barn.
Utvidet utredning
I noen tilfeller vil det være behov for en utvidet utredning. Den kan da inkludere:
- Kardiologisk utredning – utredning av hjertefunksjon
- Metabolsk utredning – utredning av forbrenning
- Nevroinfeksjonsutredning – sjekker om man har en infeksjon i hjernen
- Nevroimmunologisk utredning – sjekker om det er noe galt med immunforsvaret
- Genetisk utredning – sjekker om en genfeil kan ligge til grunn for epilepsien
- Nevropsykologisk utredning – kartlegger din evne til oppmerksomhet, hukommelse, utholdenhet osv.