Få svar på alt du lurer på!
Følg Epilepsiforbundet
Ofte stilte spørsmål
Klikk her for å se spørsmål og svar
1. Kan jeg få barn når jeg går på medisiner?
Ja. De fleste som behandles med anfallsforebyggende legemidler får friske og fine barn. Men det er en liten økt risiko knyttet til svangerskap og bruk av anfallsforebyggende legemidler, derfor er det viktig å planlegge godt i samarbeid med behandlende nevrolog og få tett og god oppfølging underveis. Vi har gode retningslinjer for det, som alle behandlerne i Norge følger.
2. Kan alkohol og andre rusmidler påvirke epilepsien min?
Ja. Både alkohol og rusmidler kan virke triggende på anfall. For alkohol gjelder det spesielt når alkoholen er på vei ut av kroppen, altså formiddagen etterpå.
3. Er det noe spesiell prevensjon jeg må forholde meg til?
Når du planlegger prevensjon, er det viktig å gjøre det i samarbeid med lege, og ta hensyn til andre medisiner du bruker fast, for eksempel anfallsforebyggende legemidler. Noen anfallsforebyggende legemidler kan nemlig påvirke effekten av for eksempel p-piller, sånn at de blir mindre sikre. Det kan også være omvendt, at p-pillene senker effekten av det anfallsforebyggende legemiddelet.
4. Kan anfall øke faren for dement-sykdommer?
Mange med epilepsi forteller at de sliter med hukommelsen, og det er nok en problemstilling vi bør forske mye mer på. Statistisk sett er det litt høyere risiko for å få demens hvis man har epilepsi, men da må vi også huske på at epilepsi kan ha utrolig mange årsaker. Årsaken til epilepsien kan være det som gir demensrisikoen, for eksempel en skade på hjernebarken eller et gjennomgått hjerneslag. Uansett er det viktig å ta så godt vare på hjernehelsen som mulig. Ting som forebygger demens er: fysisk aktivitet (og gjerne fysisk aktivitet som innebærer å lære nye ting, som dans, orientering, kampsport, turgåing i nytt terreng osv), samvær med andre, sunt og variert kosthold, ikke røyke.
5. Kan anfall øke faren for andre fysiske helsetilstander/sykdommer?
Den største risikoen for annen sykdom i forbindelse med anfall er antakelig fysisk skade, altså om anfallet oppstår i en situasjon som gjør at man skader seg. Ellers tenker vi oss at anfall som går over av seg selv (slik så å si alle anfall gjør) ikke etterlater varig skade eller sykdomsrisiko.
6. Har jeg noen rettigheter i forbindelse med studier, som lærling eller i arbeidslivet?
Studier:
Alle utdanningsinstitusjoner plikter å ha en kontaktperson for studenter med nedsatt funksjonsevne. Ta kontakt med din studieinstitusjon for mer info og for en prat angående hva fastlege trenger å dokumentere. Videre kan det hende at du kvalifiserer til ekstra stipend eller andre stipend fra Lånekassen. Les mer på Lsånekassen sine nettsider. Du kan også søke stipend fra andre stiftelser og legater, for eksempel Kari Thrane-Steens fond. Du kan få støtte til høyere utdanning i åtte år. Det finnes også tilleggsordninger for studenter som blir syke i studietiden eller har nedsatt funksjonsevne: sykestipend, ekstrastipend, stipend i 12 måneder og støtte ved forsinkelse utover 60 studiepoeng. Det finnes også andre stipender og legater som man kan søke. Du kan lese mer i vår brosjyre "Epilepsi og utdanning", som du finner i nettbutikken.Arbeidsliv:
Dersom du er over 18 år og har avsluttet studier på grunn av sykdom eller skade, eller har behov for behandling for sykdom for å gjenoppta studiene, så kan du ha rett til arbeidsavklaringspenger fra NAV. NAV kan også gi opplæring som et tiltak for deg som trenger kvalifisering for å kunne få eller beholde jobb. NAV kan dermed gi støtte til skolegang, dersom du har varig nedsatt arbeidsevne eller reduserte muligheter til å velge yrke og arbeidsplass på grunn av epilepsi eller andre helseproblemer. For å få opplæring i form av ordinær utdanning, må du være over 22 år. Kontakt ditt lokale NAV-kontor for mer informasjon eller les mer i vår brosjyre "Epilepsi og arbeidsliv", som du finner i nettbutikken vår.7. Vil epilepsien påvirke mine muligheter for fysisk aktivitet/trening?
Hos de aller fleste personer med epilepsi, virker ikke fysisk aktivitet anfallsprovoserende, og hos noen kan jevnlig fysisk aktivitet faktisk virke anfallsbeskyttende. Jevnlig fysisk trening har dessuten andre positive effekter, både på fysisk og psykisk helse. Trening er også en kilde til bedre selvfølelse og sosialisering.
Ved valg av treningstype, bør man vurdere risiko for skade ved anfall. Dette må imidlertid også ses opp mot anfallstype og anfallshyppighet hos den enkelte. Tilrettelegging og gode sikringsrutiner kan også gi en betydelig reduksjon av risiko i mange tilfeller.
Man kan svømme med epilepsi, men pass på at du har tilrettelagt for individuell sikkerhet. Epilepsi er ikke en grunn til å ikke få lov til å delta i svømmeundervisningen på skolen, se vår informasjonsbrosjyre "Epilepsi og svømming" for mer informasjon angående dette. Du finner den i nettbutikken vår.
8. Kan jeg være sosial og med venner etter anfall?
Selvfølgelig, men du bør kjenne på dagsformen og ta en vurdering deretter.
9. Kan jeg ha førerkort når jeg har epilepsi?
Ja, det kan du, men det er noen helsekrav som stilles til dette. Snakk med din fastlege eller nevrolog om dette. Du kan også lese mer i vår brosjyre "Epilepsi og førerkort", som du finner i nettbutikken.
10. Kan jeg få barn uten å risikere barnets helse?
Det fleste kvinner med epilepsi har et normalt svangerskap og føder friske barn. For et mindretall kan likevel svangerskapet være mer komplisert enn hos andre, og barnet kan ta skade av enkelte av legemidlene som brukes. Vi anbefaler alle som planlegger å få barn, å ta kontakt med legen sin i god tid før man begynner å prøve å lage barn. Dette gjelder både om du er kvinne og om du er mann. Det er for å sikre best mulig planlegging, med tanke på legemiddelbehandling, slik at graviditetsperioden går så bra som mulig. Det er viktig at risikoen for barnet er så liten som mulig, samtidig er det svært viktig at også du er trygg. En ukontrollert anfallssituasjon kan være farlig både for deg og for barnet.
11. Hvor stor sannsynlighet er det for at barnet mitt kan arve epilepsien?
Det vanligste er at epilepsi oppstår spontant, altså uten at noen andre i familien har det. Men i noen tilfeller kan det være arvelig, hvis årsaken til epilepsien er knyttet til genene. Generelt er det litt økt risiko for at barnet får epilepsi hvis en av foreldrene har det, ofte refereres det til 6 prosent. Hvis vi snur på det, er det altså 94 prosent sjanse for at barnet ditt ikke får epilepsi, selv om du selv har diagnosen.
12. Finnes det hjelpemidler, slik at jeg kan bo alene?
Det er veldig individuelt om man har behov for hjelpemidler når man bor alene – mange klarer seg fint uten, mens andre kan ha nytte av ekstra støtte. Hvis du er usikker på om hjelpemidler kan være noe for deg, anbefaler vi at du tar en prat med fastlegen din for å kartlegge behovene dine.
13. Kan mine anfall være farlige?
Epilepsi kan naturligvis føre til økt skaderisiko gjennom anfall, men som oftest regner vi det ikke som direkte farlig å ha epilepsi dersom man tar individuelle forholdsregler. De aller fleste anfall går over av seg selv. En tommelfingerregel er at hvis anfallet ikke har stoppet etter 5 minutter, må man ringe 113 eller bruke anfallsavbrytende medisin. Dette er selvfølgelig forskjellig fra person til person. Snakk med din lege og informer dine pårørende om det er noe annet som gjelder for deg.
Anfallstype og miljøfaktorer har også betydning for risiko. Anfall med bevissthetstap kan for eksempel være farlig å få i vann.14. Hvilke hensyn bør tas ved sex når man har epilepsi?
De viktigste hensynene er knyttet til valg av rett prevensjon i samarbeid med lege, altså at du er sikker på at prevensjonsmiddelet du har valgt, ikke blir påvirket av legemidlene du bruker (eller omvendt). Det er ikke vanlig at sex utløser anfall, men det kan være fint å fortelle partneren at du har epilepsi, sånn at begge to er trygge.
15. Hvordan og når kan jeg fortelle nye folk om min epilepsi, for eksempel folk jeg dater?
Du bestemmer selv hvordan du ønsker å informere om dette. Det kan være så enkelt som å si det rett frem og fortelle litt om din epilepsi. Fortell gjerne om hvordan du vil at de skal håndtere dette. Det vil gjøre det mer trygt for deg og de rundt. Hvis du har lyst på tips, se gjerne disse videoene fra Epilepsidagen 2022, som handlet om å elske noen med epilepsi.
17. Hvordan si til offentlig tjeneste at du har epilepsi, slik som tannlege, fastlege og andre helsetjenester?
Det er veldig smart at de offentlige tjenestene du går til vet at du har epilepsi, både for din og behandlingen sin del. Du bestemmer selv hvordan du ønsker å informere om dette. Det kan være så enkelt som å si det rett frem og fortelle litt om din epilepsi.
18. Om jeg skulle få kommentarer på min epilepsi eller anfall, hvordan kan jeg tydelig si ifra at dette ikke er greit?
Om du har fått en kommentar du ikke synes er grei, så få hjelp / si ifra.
19. Kan jeg bli med i førstegangstjenesten/militæret selv om jeg har epilepsi?
Dessverre er det slik at man kan ikke gjennomføre førstegangstjenesten med epilepsi eller PNES. Les mer på forsvaret.no.
Spør en ekspert
Spør om hva som helst om epilepsi!
Kun for ungdom