Kefirkornene fermenterer først noen døgn i sukkervann tilsatt sitron og ingefær. Når kefirkornene har gjort om alt sukkeret til organiske syrer, etterfermenterer den avsilte drikken i noen døgn til med smakstilsetning, som for eksempel bringebær.
Ketogen diett er en behandlingsmetode mot epilepsi. Den brukes i tilfeller der det er vanskelig å behandle med medikamenter. Dietten inneholder mye fett og svært lite karbohydrater, og er en etterligning av kroppens reaksjon på faste. Diettbehandling ved epilepsi skal følges nøye av et medisinsk team, særlig ved oppstart. Vurdering av diettbehandling og gjennomføring av behandlingen gjøres ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE). Ketogen diett er en veldokumentert behandling, som kan gi god anfallsreduserende effekt. Snakk med legen din, dersom dette høres interessant ut for deg. Du finner mer info i vår brosjyre om ketogen diett.
En av utfordringene på ketogen diett er at magen kan bli trøblete. Når man spiser annerledes og mindre mat, endrer bakteriefloraen i magen seg. For å få ut det som skal ut, kan det hjelpe å drikke nok vann regelmessig, ta magnesium, spise fiberrike grønnsaker, frø eller nøtter – og det hjelper å tilføre magen litt ekstra bakteriekulturer.
Noen ganger kan det bli litt mye meieriprodukter i kostholdet mitt, så i perioder har jeg byttet ut den fete, tyrkiske yoghurten med vannkefir.
Vannkefir er en forfriskende, probiotisk syrlig drikk med kullsyre, som kan drikkes som brus eller istedenfor juice til frokost.
Her er fra første gang jeg lagde vannkefir, noen porsjoner med melasse som sukkerkilde. Melasse er seigt, brunt, mineralrikt avfallsprodukt fra produksjon av hvitt sukker, og består av 60 prosent sukker. Det går i og for seg greit til vannkefir, men fargen på drikken er ikke så tiltalende. NB: Disse flaskene er ikke trykksikre, og korkene ble blåst av, og det var bringebærgrums i taket over benken bare noen timer etter at dette bildet ble tatt.
I Norge får man ikke kjøpt helt sukkerfri ferdig vannkefir, så jeg har lært meg å lage det selv. Jeg har prøvd litt ulike fremgangsmåter, målt ketose før og etter inntak av ferdig drikke, og det ser ut til at jeg har fått til det som var målet: En velsmakende vannkefir uten sukker, med både gode bakterier og kullsyre.
Lyst til å prøve? Dette er det du trenger og fremgangsmåten.
Utstyr: gramvekt, stort norgesglass, sil, gummistrikker, rent klede av bomull/lin, trakt, sterile tomflasker (Jeg har faktisk brukt tomme brusflasker i plast, men da kun når all fermentering i romtemperatur er over og flaskene ligger i kjøleskapet. Ellers kan de eksplodere.)
Jeg tok utgangspunkt i oppskriften Gry Hammer hadde lagt ut på Ren Mat, men modifiserte noe for å sikre at drikken ble helt sukkerfri.
Vannkefir grunnoppskrift
40 gram vannkefirkorn
1 l vann
30 gram økologisk rårørsukker
½ økologisk sitron i skiver (fjern det gule skallet om du ikke får fatt i økologisk sitron)
10 gram fersk ingefær i skiver
Ha vann og sukker i glasset, rør ut sukkeret til du har sukkervann.
Ha i sitron- og ingefærskiver og vannkefirkorn.
Nå skal blandingen stå i romtemperatur til kefirkornene har spist sukkeret i vannet, det tar rundt to døgn.
Dekk til åpningen av glasset med kledet, ta en strikk rundt, så kommer det ikke insekter eller støv oppi.
Hell den ferdige vannkefiren gjennom en sil og kast sitron- og ingefærskiver. Vannkefirkornene legger du over på et rent glass og fyller på med sukkervann. Dette kalles et “hotell”, settes i kjøleskapet og sikrer vannkefirkulturen næring hvis du ikke skal brygge en ny porsjon med en gang.
I utgangspunktet kan kefiren drikkes som den er nå, men jeg pleier å etterfermentere den ved å tilsette 25 gram bringebær. Dette får også stå på kjøkkenbenken i romtemperatur under kledet med strikk i to døgn.
Som nevnt er min erfaring at fermenteringsprosessen med bær produserer eksplosivt mye kullsyre. Med korken på (t.v.) må jeg lette på trykket hver time på det mest hissige. Det dannes masse kullsyre også under klede med strikk.
Når vannkefiren etterfermenterer, fortsetter gjæringsprosessen – kefirkulturen spiser da opp sukkeret i bærene og kefiren tar farge av bærene. Til slutt siler jeg den ferdige drikken og heller den på flaske.
Vannkefir oppbevares i tett beholder i kjøleskapet, der har jeg min ukentlige to liters porsjon i over én uke.
Selv om kefiren står kaldt, vil den vanligvis fortsette å fermentere og bli surere.
Hvis man lar vannkefir etterfermentere enda lenger, vil alle boblene og prosessen etter hvert gjøre at det blir cider med noe alkohol.
I begynnelsen kløna jeg en del med å få til smaksforholdet og å skjønne prosessene som foregår i glasset på kjøkkenbenken. Jeg var spesielt skeptisk til gjæren som dannet seg i bunn og så ut som – vel, frisk, beige gjær blandet i vann. Men nå som jeg har lært at det ikke er farlig, og faktisk ganske bra for magen, vender jeg bare flaskene et par ganger før jeg drikker mitt daglige glass bringebærkefir til frokost.
Jeg syns også det har vært interessant å bli med i Facebook-gruppa for fermentering og kraft, der det utveksles tips og råd, og ikke minst deler folk gratis startkulturer hvis de har ekstra.
Hvis du ikke får tak i aktive kefirkorn, kan de kjøpes tørket i poser i helsekostbutikker.
Den ferdige vannkefiren har en egenartet smak og duft. Gjæringsprosessen drikken har vært gjennom, gjør fordøyelsen mer effektiv – det blir fart på magesyra. I tillegg tilføres gode bakterier tarmfloraen.
Vannkefirkorn lever av sukkervann. Når de legges i sukkervann med en form for fruktsyre, “spiser” kefirkornene sukkeret. Sukkeret blir til organiske syrer, melkesyre, etter stund gjærer det også til alkohol, karbondioksid og noe B-vitamin.
