Hvordan fysisk aktivitet hjelper meg

Så lenge jeg kan huske så har jeg alltid vært en aktiv gutt. Jeg likte fra ung alder å løpe, svømme, sykle, klatre og alt innimellom. Fysisk aktivitet for meg handler om mer enn trening, for meg er fysisk aktivitet en mestringsstrategi jeg bruker for å komme meg igjennom hverdagen med epilepsi. Nå er jeg heldig og er en av de som har en epilepsi som er veldig lett å kontrollere, så anfall har aldri vært et veldig stort problem. Men med epilepsi følger det med andre tilleggsproblemer enn bare anfall, og det er nettopp disse tilleggsproblemene fysisk aktivitet hjelper meg å komme igjennom.

Jeg har hatt epilepsi siden jeg var 5 år, så jeg kan nesten ikke huske en tid uten at jeg har vært plaget av dette i en eller annen grad. På samme tid så har jeg alltid vært fysisk aktiv så og si hele livet. Og hvordan fysisk aktivitet og trening har hjulpet meg varierer fra hvilket stadium i livet jeg har vært i. Det har hjulpet meg på arenaer som skole, mentalt, fysisk, jobb osv.

Fysisk aktivitet har hjulpet meg gjennom flere arenaer, hvor en av de viktigste er skole. Som liten hadde jeg epilepsi og mange absencer og myoklone anfall. Dette var det ingen som plukket opp, noe som gjorde at jeg falt bak akademisk og gikk i flere år med en ubehandlet epilepsi. På et eller annet vis så har jeg fortsatt klart meg, og jeg tror at en stor grunn til dette er at jeg fra da jeg var ung alltid har vært opptatt av idrett særlig friidrett som var min store lidenskap. Jeg trente mye og tok idretten veldig seriøst. Og gjennom ungdomskolen og videregående så trente jeg hver dag. Dette tror ikke jeg er noe tilfeldighet, min personlige mening er at dette kombinert med en sunn livsstil har gjort at jeg ikke har hatt mer anfall en det jeg hadde i den perioden jeg ikke gikk på medisiner.

Idrett ga meg også en enorm mestringsfølelse. Jeg jobba hardt på trening og det ga resultater. Jeg tok medaljer i kretsmesterskap og ungdomsmesterskap. Den mestringsfølelsen jeg fikk her tok jeg med meg inn i skolehverdagen som var preget av at jeg slet med undervisning grunnet min epilepsi, jeg lærte gjennom idrett og fysisk aktivitet at for å oppnå noe så må man trene. I skole så er det trening lesing og pugging, lære seg ulike studieteknikker osv. Dette kombinert med en mentalitet om at «jeg skal klare det» gjorde at jeg faktisk kom meg igjennom barneskole, ungdomsskole, videregående og universitet. Fysisk aktivitet har hjulpet meg til å få en mentalitet som gjorde at jeg vant løpet som heter skolegang, på tross av epilepsien.

En av effektene min epilepsi har på meg som preger meg daglig er at jeg etter en dag på jobb eller skole er at jeg blir ekstremt sliten mentalt, dette gjør at jeg ofte kjenner et behov for å sove når jeg kommer hjem fra jobb i tillegg så går jeg på orfiril som også gjør at jeg blir fort trett og sliten. Av erfaring så vet jeg at dersom jeg skal ta en liten ettermiddagshvil så sover jeg ofte for lenge slik at jeg ikke får sove om natten, dette gjør at jeg blir enda mer sliten dagen etterpå. Det og å trene rett etter jobb er en av de tingene jeg gjør for å håndtere dette er og trene rett etter jobb, i ukedagene går jeg ikke hjem før jeg har vært og trent. Dette gjør jeg fordi jeg opplever at den epileptiske aktiviteten roer seg etter en treningsøkt, jeg er mer våken, jeg merker også at jeg har en deilig ro i hodet. Jeg kan merke at aktiviteten er betraktelig redusert etter en god treningsøkt. Og dermed så har jeg ikke behov for å sove når jeg kommer hjem og jeg sover bedre om natten. Noe som igjen virker positivt på epilepsien og helsa generelt, det er som de sier «healthy body healthy mind».

Så jevnt over så kan jeg si at fysisk aktivitet hjelper min epilepsi betraktelig, det virker for meg anfallsforhindrende, jeg får mer overskudd i hverdagen, jeg har en sunn mental helse. Og det er jo et pluss når en ser seg i speilet og man ser at man begynner å få synlige og definerte muskler, ikke at dette er noe jeg tilstreber men det er en kjekk effekt av trening. Så jeg kan oppsummere dette innlegget med og si at den beste behandlingen jeg har for min epilepsi er og leve et aktivt liv hvor fysisk aktivitet i en eller annen form er like viktig for meg som og ta en hel del piller.