Fysisk aktivitet – gjør det enkelt

Mitt navn er Kenneth Reiss, jeg er 42 år, gift og har to barn. Jeg hadde første epilepsianfall da jeg var 20 timer gammel. Fikk da bekreftet to diagnoser, både epilepsi og snev av CP i venstre side. Har opp gjennom livet opplevd mange utfordringer, som mange andre, med da jeg var 27 år gjennomgikk jeg kirurgisk epilepsioperasjon. Jeg er også utdannet personlig trener.

Selv har jeg mer eller mindre alltid vært fysisk aktiv. Det har selvfølgelig vært mindre aktivitet i perioder da anfallene har vært på det verste, som i 2001-2002 da jeg hadde 60 til 100 anfall per måned. Allikevel har jeg hatt en oppvekst med foreldre som aldri var overbeskyttende og som ga meg muligheten til å drive med den idretten jeg selv ville. Jeg har erfaring fra fotball, triatlon, bakkeløp, trappeløp, sykling, bueskyting, styrketrening, ultraløp og hinderløp. Er også veldig stolt av 3. og 4. plass i bueskytter-NM som ungdom. For meg er essensen motivasjon og mestring, du vil da oppleve å ha det gøy.

Det stemmer at mennesker med epilepsi kan få anfall av fysisk aktivitet, men dette gjelder et fåtall. Faktisk har undersøkelser vist at de fleste med epilepsi tåler fysisk aktivitet godt, mange får faktisk en bedre anfallskontroll av å drive med fysisk aktivitet. Det er da av stor betydning å presisere at alt er bedre enn ingenting. Jeg har opplevd å få anfall under trening, men da har det vært knyttet til at jeg i utgangspunktet var dårlig trent (etter hjerneoperasjonen) og startet for hardt.

Jeg kan også oppleve å få anfall om energien ikke er i balanse, mat og drikke er viktig. Hva jeg trener er av betydning. Intervalltrening kan være anfallsfremkallende for meg, men trening med jevn puls fungerer bra. Dette gjelder også mange andre med epilepsi som jeg har snakket med, men absolutt ikke alle, så man må prøve for å finne det ut.

Uten å holde meg fysisk aktiv hadde jeg ikke vært der jeg er i dag. Selvfølgelig fokuserer jeg på mulighetene, ikke på hindringen som i mitt tilfelle er epilepsi. Jeg har en indre motivasjon for hvorfor jeg skal nå akkurat det målet jeg har satt meg. Jeg har sagt som Pippi Langstrømpe mang en gang: ”Det har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg helt sikkert”. For fokuserer du nok på målet ditt, ja, da kan du klare det.

Det er lett å sammenligne seg med andre, men en god venn av meg som har vært med i både EM og VM i hinderløp, sa til meg for ikke lenge siden da jeg mente jeg hadde dårlig kondisjon og formen var generelt dårlig, og vi varmet opp sammen til en konkurranse:
«Kenneth, om du legger til dine forutsetninger, med epilepsi, snev av CP, og at du er 100 kg, da er det ikke mange som slår deg.»

Så hva er gevinsten med fysisk aktivitet? Vel, har du fått en epilepsidiagnose du ikke har bedt om, er det ekstra grunn til å gjøre livet best mulig. Det er ikke mer enn 150 minutters aktivitet i uka som skal til for å få en helsegevinst. Gå tur, ta trappene, sykle. Det enkle er ofte det beste. Jeg vet at epilepsi kan være utfordrende å leve med, men ved å ha et aktivt liv kan man unngå flere diagnoser som diabetes, hjerte-/karsykdommer og høyt blodtrykk. Å leve med epilepsi holder, gjør det ikke?

Fysisk aktivitet har mange positive effekter, fysisk, psykisk og sosialt. Gjør gjerne avtaler, alle har godt av fysisk aktivitet.

Ved senere innlegg vil jeg snakke mer spesifikt om ulike aktiviteter. Inntil videre kan du følge meg på instagram: @active_with_epilepsy. Følg gjerne også med på siden til Aktiv for epilepsi.

Håper du ble inspirert til å holde deg i aktivitet!