En leir man sent vil glemme

Jeg husker så godt min aller første NEFU leir, da var jeg 18 år. Jeg husker hvor nervøs og spent jeg var. Jeg husker at jeg begynte å pakke klærne mine 4 uker før leiren, og hvor sjenert jeg var i starten, men også hvor trist det var å dra hjem igjen.

Jeg hadde lenge tenkt på hvor gøy det hadde vært å være på noe så spennende, møte nye folk med samme erfaring som det man selv har. Men også få komme seg litt vekk fra dette ”epilepsi fokuset”. Men jeg hadde aldri turt å ta steget med å melde meg på leirene, jeg var for redd for hva folk ville si om meg, og lurte på om jeg ville trives der. Tenk om jeg ikke ble kjent med noen og fikk meg noen venner. Det var mange tanker som surret i hodet på meg, og som stoppet meg ifra å melde meg på.

På tide å prøve leir
I 2016 skulle boken «Emma og usynligheten» endelig lanseres. På lanseringen møtte jeg hun som tidligere jobbet i administrasjonen for NEFU. Hun begynte å spørre meg om jeg tidligere hadde vært med på leir og begynte å reklamere litt for dette. Med en gang jeg kom hjem begynte jeg å lese mer og mer om disse leirene, og jeg bestemte meg med en gang for at nå er det på tide at jeg prøver dette.

Påmeldingen ble lagt ut, og så snart jeg fikk vite dette, var det bare å melde seg på. Å endelig kom juni og sommerleir. Nå skulle jeg få vite om jeg hadde gjort en stor tabbe eller om jeg skulle gjort dette for lenge siden. Samtidig gledet jeg meg så mye at jeg pakket den samme dagen juni kom, og pakket ut og pakket på nytt helt til den dagen jeg skulle reise.

Endelig leir
Tiden for sommerleiren var endelig kommet og jeg sto opp tidlig den morgenen, for flyet gikk klokken 07. Vi var en gjeng som skulle møte lederne på Gardermoen, noen av deltagerne skulle møte noen av lederne på Oslo S, mens noen av deltagerne ble plukket opp på veien.
Denne sommerleiren var vi på Knattholmen. Da vi kom frem, ble vi delt opp i rom, ble fortalt litt om hva som skulle skje fremover, hadde en bli kjent runde og en omvisning på plassen.

Jeg hadde det så gøy den leiren! Jeg var litt skeptisk i starten, det må jeg si. Jeg var skeptisk til hvordan dette ville gå. Men jeg ble kjent med så mange herlige folk, som jeg daglig snakker med den dag i dag, og jeg angrer ikke ett sekund. Om det er noe jeg angrer på, er det det at jeg ikke meldte meg på tidligere.

Vinterleir
Første gang jeg skulle på vinterleir var jeg veldig spent på om jeg måtte stå på ski eller måtte være med i bakken. Glad var jeg når jeg fant ut at det ikke var et «must». Det var så mye annet vi kunne gjøre, slik som aking på en stor presenning, rebusløp eller dansing utenfor hyttene osv. Vi hadde også filmkvelder og quizer om kveldene, så det var aldri et kjedelig sekund.

Leirleder
Det er nå 2,5 år siden min aller første leir, jeg har siden da vert deltager på tre av leirene, men i ettertid også blitt leder på leir, noe jeg er nå den dag i dag.
Det arrangeres 2 leirer i året, en på sommeren og en på vinteren. Jeg stortrives på begge, jeg har trivdes som deltager og trives nå også som leder på leirene.

Planlegging av leir
Siden vinterleien 2019 OMSIDER nærmer seg med stormskritt, holder vi som er ledere og helsepersonell på leieren på å planlegge leiren nøye. Nå er det viktig å få de siste detaljene på plass så det skal bli å bra som mulig for hver enkelt deltager.