De indre tanker til en frivillig i Norsk Epilepsiforbund

Hjertet mitt pumper, adrenalinet strømmer gjennom hele kroppen, samtidig som armen rister så mye at jeg ikke hadde klart og spist suppe ordentlig. Armene mine er tunge, slitne, men allikevel så er jeg glad, jeg er fylt opp til randen av glede over at jeg nettopp har klatret 10 meter opp en klatrevegg. Jeg ser meg rundt, og ser gleden til de andre deltagerne som har tatt seg tid i sin hverdag til å være med og klatre. Alle som en har de kommet opp til toppen av veggen.

Hva gir frivilligheten meg
Lite visste jeg om at mitt engasjement i Norsk Epilepsiforbund skulle gi meg så mye kunnskap, bidra til å oppleve og se så mye glede, at den enkle handlingen med å komme på et møte skulle gi gnist til å ønske å spre mestring til andre ungdommer med epilepsi slik at jeg kan hjelpe dem med og få bedre livskvalitet. Og dette er jo mye av det Norsk Epilepsiforbund står får.

Sosiale og trygge arenaer for ungdom med epilepsi
Min rolle i Norsk Epilepsiforbund er at jeg er leder for NEFU Rogaland og sitter som styremedlem i Epilepsiforeningen i Sør-Rogaland. Ungdomsarbeid er det jeg jobber mest med, og bensinen som driver meg er smilene jeg ser fra ungdommer som møtes. De kjenner hverandre ikke på forhånd, men de har den fellesnevneren at alle er påvirket av epilepsi.

Arenaen som dannes på et arrangement er en stor grunn til hvorfor jeg holder på. En trygg arena, hvor det ikke gjør noe om man skulle få et anfall, her er epilepsi en fellesnevner, det er nærmest normalen. Og for et par timer så kan disse ungdommene senke skuldrene og slippe å kjenne på den tunge følelsen av å være den eneste som har epilepsi. Dette er en arena hvor en kan spøke med sin epilepsi, ha litt galgenhumor. Det er også en arena for læring gjennom andres erfaringer.

Epilepsi er ikke synonymt med at jeg elsker bowling
Mange aktiviteter har blitt avholdt mens jeg har vært aktiv. Det startet med at vi inviterte til pizza, bowling og slike arrangementer. Etterhvert ble jeg og styret litt mettet av dette at epilepsi automatisk skal bety at en elsker bowling. I senere tid har vi heller arrangert aktiviteter som er litt mer fysiske. Aktiviteter som ungdom med epilepsi ikke nødvendigvis tør å forsøke, som for eksempel curling og klatring, trappetrening.

Kort oppsummert så er et frivillig verv i Norsk Epilepsiforbund et verv som gir deg kunnskap, mestring og livskvalitet. Det gir deg også den store gleden av å se med egne øyne andre ungdommer oppnå det samme, og det er for meg lønn nok for all jobben jeg gjør.