Anfall og tidlig jul på Spesialsykehuset for epilepsi

Hvem hadde trodd at noen kunne få en undersøkelse involverende nettingstrømper på hodet og oppklippede kluter i håret til å bli koselig? På Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) har de god trening i det vi trenger for å komme oss gjennom tre dager med ledninger på hodet; vennlighet. Telemetri, som består av at du får festet ledninger på hodet, kan gi svar på hvor i hjernen din anfallene stammer fra. I skrivende stund sitter jeg plugget fast i veggen med en ledning, med den berømte nettingstrømpen på hodet, slik at man kan lære mer om mine anfall.

Anfall, pysj og følelser
Livet på Telemetriavdelingen ser slik ut; mennesker i alle aldre som får beskjed om å ha på seg pysj døgnet rundt, og som beveger seg mellom senga og lenestolen sin med en lang hale av ledninger etter seg. Når man har mye tid for seg selv og man sitter i en sånn situasjon, så begynner tankene fort å dukke opp: «Hva gjør vennene mine nå?», «Hvorfor kan de ikke besøke meg når jeg trenger dem?» Som oftest sitter man på dobbeltrom mens man holder på med telemetrien, og hvis man tør å innlede samtalen, kan man fort finne ut at man har en koselig samtalepartner på andre siden av rommet.
Vår eneste oppgave under en telemetriundersøkelse er lett å huske på: Vi må få anfall. Anfallene som vanligvis plager oss i hverdagen, er helt nødvendige for å få registrert anfall, som er hele grunnen til at vi bruker tid på å være der. Ofte brukes det forskjellige metoder for å fremprovosere anfall, for eksempel kontrollert nedtrapping av medisiner eller fysisk aktivitet. Redsel er følelsen som dukker opp i mitt hode hvis jeg vet at jeg i høy risiko for å få anfall, og dette gjør at jeg får anfall kun basert på frykten jeg kjenner på.

Resultater
Det er vanskelig å få anfall på kommando, men sykepleierne fikk registrert mange anfall siden jeg hadde på meg elektrodene. Selv om selve undersøkelsen ikke er behagelig, så kan den være nødvendig dersom man skal kunne behandle videre på riktig måte. Anfallene jeg får, er som regel i forbindelse med innsovning og oppvåkning. Siden jeg har anfall hver dag, fikk jeg registrert ca. 25 anfall i løpet av to dager. Jeg har det man kaller en «kompleks epilepsi» som kan være vanskelig å få bukt med, så min oppgave er å ta vare på min mentale helse. Det beste tipset jeg har fått for å kunne holde meg positiv, er å gjøre en fin ting hver dag, og det gjør jeg.

Vafler, selbuvotter og tidlig julefølelse
Nå som kulda for alvor har meldt sin ankomst, trengs det votter, og for en strikkedame som meg er det selbuvotten som gjelder. Så mens jeg ser på julefilmen over alle julefilmer, «Love Actually», strikker jeg noen par votter som skal gis bort i julegave. Siden vi som er på Telemetriavdelingen ikke får gå fritt rundt fordi vi er plugget inn i veggen med ledning, prøver sykepleierne å skape et koselig miljø for oss. I dag, på en helt vanlig tirsdag, hadde de bakt vafler til oss, og for sikkerhets skyld fikk vi tre vaffelplater hver! (I tilfelle noen var sultne). Julefølelsen kom litt tidlig i år, for når det spilles julemusikk i resepsjonen på telemetrien, så sniker jula seg sakte, men sikkert innpå. Når jeg tenker meg om, så er det ikke så galt at jula kommer snart, for jeg er så glad i juleforberedelser og adventstiden. Dette året skal vi forsøke å få så mye familietid som overhodet mulig i løpet av fridagene våre. God jul.

Skrevet av Noor Larsen