Vil løse en medisinsk gåte innen epilepsi

En forsker, som selv har epilepsi, vil utvikle et målrettet ”kjøretøy” som kan hjelpe medikamentresistente epilepsipasienter med å bli anfallsfrie.

Blod-hjernebarrieren (BBB) er et stort hinder for effektiv behandling av hjernesykdom, som epilepsi. Globalt finnes det omlag 50 millioner mennesker med epilepsi, en tredjedel av dem har ingen effekt av epilepsimedisiner. Postdoktor ved Universitetet i Stavanger, Astrid Mork-Jansson ønsker å løse dette problemet ved å lage en bærer for målrettet transport av medikament over BBB som denne store gruppen kan bruke for å forhindre anfall. Et vellykket prosjekt har et stort potensiale for behandling av flere typer epilepsi ved å inkorporere andre anti-epileptika, i tillegg til behandling av andre hjernesykdommer.

– Potensielt vil det ha store samfunnsøkonomiske gevinster og enorm verdi for de epilepsipasientene som man i dag ikke kan hjelpe. Man vil unngå en del innleggelser på grunn av status epilepticus og skader relatert til anfall. Økonomisk vil prosjektet lette en byrde fra samfunnet da mange uføretrygdede vil ha betydelig reduserte symptomer og kan komme tilbake i arbeid.

For at det skal skje må Astrids forskningsprosjekt bli en suksess. Det hun skal forske på heter på fagspråket: «Utvikling av en eksosom etterlikning for behandling av farmako-resistent epilepsi.»

Mulig behandling av refraktære pasienter

Det Astrid vil gjøre er å lage en nanobærer helt basert på strukturene som eksosomene har i kroppen. Et eksosom er en type vesikkel som kan sende signal fra en celle over til en annen. Hun vil lage syntetiske kopier av eksosomene og inkorporere Karbamazepin (et antiepileptika). Denne medisinen vil forhåpentligvis kunne passere blodsiden og inn på hjernesiden uten at medikamentet transporteres ut igjen. Dette er noe vanlige anti-epileptika ikke kan hos resistente.

Med midlene hun har fått fra Epilepsiforbundets Forskningsfond skal Astrid kjøpe et dynamisk in vitro blod-hjernebarrieresystem. Forskningsrådet gir ikke midler til utstyr, så for prosjektet var tildelelsen fra Epilepsiforbundets Forskningsfond helt essensiell.

Astrid har startet på det hun kaller hennes «livslange forskningsprosjekt». Ideen til dette prosjektet har hun fått ved å sette sammen den teoretiske kunnskapen hun har, metodene hun har lært og interessefeltet sitt. Astrid har nemlig selv epilepsi, men en type som kan behandles med medisiner.

- Jeg er opptatt av å se på molekylære og biokjemisk mekanismer, for å bedre forstå sykdommen, og på bakgrunn av det videreutvikle behandlingsmetoder for pasientgruppen.

Epilepsiforbundet delte ut 427 000 i år til forskning gjennom Forskningsfondet. Det store beløpet som deles ut til forskning er gjort mulig dels gjennom familiemedlemskapene hvor hele kontingenten går til forskning.