Vil finne nye genetiske årsaker til vanskelig behandlingsbar fokal epilepsi

En gruppe forskere ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) vil prøve å finne nye genetiske årsaker til vanskelig behandlingsbar fokal epilepsi. Men hvorfor er det så viktig? Prosjektet er støttet av Norsk Epilepsiforbunds forskningsfond.

Fridny Heimisdottir er overlege på barneavdelingen ved Avdeling for kompleks epilepsi ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE), og planlegger å ta en doktorgrad på dette prosjektet. Fokal epilepsi betyr at epilepsien stammer fra et avgrenset område i hjernen. Det kan være ulike årsaker til dette, for eksempel hjerneinfarkt i fosterlivet eller en godartet svulst.

– Men noen har medfødte forandringer i hjernen (medfødt utviklingsfeil i hjernebarken) som årsak til epilepsi. Det kan være grunnet nedarvet mutasjon fra foreldre, men oftere at det oppstår en mutasjon i fosterlivet som fører til utviklingsavvik, forteller Heimisdottir.

Uventet endring i arvematerialet
Mutasjon er en uventet endring i DNA-et (arvematerialet) i forhold til «oppskriftsboken» som er basert på mors og fars gener. Som de aller fleste vet, får fosteret 50 prosent av arvematerialet fra mor og 50 prosent fra far når en eggcelle og en sædcelle smelter sammen.

– Men så kan det skje endringer i et kromosom fra en av dem, forklarer Heimisdottir. – De fleste av disse endringene vil ikke merkes, men hvis det skjer i et sårbart og viktig område, kan det få konsekvenser for barnets utvikling.

Hvis mutasjonen skjer veldig tidlig i svangerskapet, vil alle kroppens celler ha alt dette arvematerialet. Det er tilfellet ved flere syndromer, for eksempel Downs syndrom. Ved mosaikkmutasjoner – som skjer senere i svangerskapet, og som er det Heimisdottir og kollegene er opptatt av – blir arvematerialet litt annerledes i den ene cellen der mutasjonen har skjedd, og kun en mindre andel av kroppens celler vil få mutasjonen.

– Da er det viktig å finne ut hvilken cellelinje mutasjonen skjer i. Er det den som har med hud å gjøre, eller muskler eller er det nervesystemet som skal utvikle seg fra denne cellelinja? forklarer Heimisdottir.

Undersøker arvematerialet ved hjelp av biopsier
– Vi på SSE som jobber med epilepsikirurgi er interessert i de pasientene som har et avgrenset område i hjernen som er annerledes enn en frisk hjerne, for de kan vi kanskje hjelpe, sier Heimisdottir. – Ved hjelp av en biopsi (vevsprøve fra hjernen (red.anm.)) har vi mulighet til å undersøke arvematerialet i de cellene som gjør hjernen litt annerledes, men det kan vi bare gjøre med pasienter som har en så ille anfallssituasjon at de må opereres.

Heimisdottir og kollegene vil ved hjelp av biopsien undersøke hva slags endringer i arvematerialet som er årsaken til den unormale utviklingen i hjernen. På sikt kan det hjelpe med å bidra i utviklingen av målrettede medisiner og gi bedre grunnlag for operasjon. Siden SSE og Nevrokirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus (OUS) har en landsfunksjon for epilepsikirurgi i Norge, har de enestående mulighet for slik forskning.

Bedre medisiner
– Hvis man skjønner bedre den genetiske endringen, kan man utvikle bedre medikamenter for disse pasientene, sier Heimisdottir. – Av de som har fokal epilepsi, er det i dag en tredjedel som ikke responderer tilfredsstillende på medisinsk behandling. Vi har et visst ansvar for å bidra til at det kanskje kan utvikles flere medisiner rettet mot disse pasientene.

Hun forteller at barn også kan ha den samme genetiske årsaken til epilepsien, men likevel ulik sykdomsbyrde. Dette ønsker hun også å finne ut mer om.

– Hvorfor er det viktig å finne ut mer om disse tingene?

– Jeg tror at Norge kan bidra internasjonalt innenfor epilepsiforskningsmiljøet angående utvikling av nye medisiner for disse pasientene. I og med at SSE har landsansvaret for epilepsikirurgi i Norge, har vi internasjonalt samarbeid med andre epilepsisentre, sier Heimisdottir. – Det har skjedd mye på genetikkområdet de siste årene, og vi vil finne ut hvordan vi kan angripe med mer målrettet medisinsk behandling.

Skal sammenligne biopsier og blodprøver
– Hvordan skal dere gå fram for å få svar på det dere lurer på?

– SSE følger opp pasientene i opptil fem år etter operasjonen. De som ble operert i 2015 og fram til i dag får tilbud om å være med i prosjektet. Vi spør også pasienter som opereres i 2020 og 2021 om de vil bidra. Det gjelder bare de som er operert på grunn av et medfødt utviklingsavvik i hjernebarken, sier Heimisdottir.

Hun forteller også at biopsi-prøver fra alle som er operert sendes til patologisk avdeling ved OUS for en vurdering og lagring. Med en ny metode innen genetiske analyser kan man nå undersøke arvematerialet fra eldre biopsier og sammenligne med pasientens egne blodceller som representerer arvematerialet i resten av kroppen. På denne måten har de høyere sannsynlighet for å finne endringer i pasientens arvemateriale og hvorfor det har ført til utviklingsavvik.

– Vi har flinke leger ved Avdeling for medisinsk genetikk, og er optimistiske med tanke på å finne interessante resultater, sier Heimisdottir.

I våres begynte Heimisdottir og kollegene å ta kontakt med foreldre til tidligere opererte pasienter og inviterte dem til å være med i prosjektet. De har nå åtte pasienter som er villige til å bidra, og inkluderingen fortsetter.

– Det vi fikk i bidrag fra Epilepsiforbundet har vi øremerket til å undersøke bestemte pasienters biopsi som en start på studien, og vi søker videre midler for å fortsette. Vi har allerede åpnet arvematerialet i biopsier på tre pasienter, og har fått funn som kan forklare årsaken til pasientens medfødte forandringer i hjernen. Målet er at det skal bli vanlig prosedyre i forbindelse med en epilepsioperasjon å undersøke biopsien for å finne den genetiske årsaken til epilepsien, sier Heimisdottir.

Har du lyst å støtte epilepsiforskning? Hvis du melder deg inn som familiemedlem, går hele kontingenten til Epilepsiforbundets forskningsfond. Hvis du ikke vil være medlem, kan du isteden gi et enkeltbidrag.