– Tenk hvis vi kan stoppe anfallet før det starter!

Dr. Kjell Heuser er overlege på nevrologisk avdeling på Rikshospitalet, og bruker mye av sin tid på hjernen. – Hjernen er et komplekst og spennende organ, forteller Heuser entusiastisk.

Gliaceller – hjernens mindre kjente celler
– Hjernen består av nerveceller og gliaceller, fortsetter han. – Hittil har det vært fokusert mest på nervecellene når man har forsket på hjernen. I epilepsiforskningen har man alltid gått ut ifra at det er aktiviteten i nervecellene som utløser anfall. Alle epilepsimedisiner som er tilgjengelig i dag, er laget for å bremse nervecelleaktivitet.

De mindre utforskede gliacellene ligger rundt nervecellene på alle sider. Tidligere trodde man at gliacellene kun støttet oppunder nervecellene og hjernens funksjon. Men Kjell Heuser er med i et internasjonalt team som har avdekket at det ligger mange svar i disse støttecellene.

– Gliacellene har vist seg å aktivt delta i hvordan nervecellene snakker med hverandre, forteller han. – Det er blitt mer og mer klart de seneste årene at gliacellene spiller en stor rolle i diverse nevrologiske sykdommer, inkludert Alzheimers, Multippel Sklerose, Parkinson – og epilepsi.

Gjennombruddet kan ligge rett foran oss
– I forskningen vår har vi avdekket at gliacellene faktisk er aktive før nervecellene under et anfall, forteller han. – Det betyr at man ved å gå målrettet mot gliacellene potensielt kan stoppe epilepsien før et anfall oppstår!

Dr. Heuser forteller at nye angrepspunkter på helt nye celletyper i hjernen kan komme til å bli et gjennombrudd: – Et gjennombrudd jeg er overbevist om at ikke ligger så langt foran oss.

I dag er det fortsatt sånn at en tredjedel av de som lever med epilepsi, ikke får anfallskontroll med de medisinene som er tilgjengelig. Derfor er forskningen til dr. Heuser og dr. Berger så viktig – det kan gi oss en ny epoke av målrettet behandling.

Finner svar i hjernen i forkant av anfall
Dr. Toni Berger er også tysk, og i likhet med dr. Heuser har han gjort Norge til sitt hjemland. Berger ble ferdig med sin doktorgrad i 2022, der han blant annet forsket på nettopp hva som skjer i cellene i hjernen før epilepsi oppstår.

– Jeg tror vi snart kan forstå mer av hva som skjer i perioden før epilepsi oppstår. Hva som er årsaken til at en hjerne går fra å være tilsynelatende frisk, til å utvikle epilepsi, forteller Berger. – Hos en del av de som utvikler epilepsi kan vi se en endring i celler, i en fase som starter lenge før man får første anfall.

Berger forteller at disse tidlige endringene er synlige i både hjerneceller og blodceller. – Det betyr at man i fremtiden kanskje kan ta en blodprøve og se etter biomarkører som kan fortelle oss at en person er i ferd med å utvikle epilepsi. Hvis vi kan finne ut dette før anfallene inntreffer, er det store muligheter for at fremtidens behandling kan behandle syke celler før det utvikler seg til anfall, sier Berger. – Vi snakker om muligheter for å stoppe anfall før de er i gang!

– Løsningen ligger i forskningen!
Sissel Karin Haavaag, generalsekretær i Epilepsiforbundet, ser på forskningen til Heuser og Berger med stor entusiasme.

– Kjell Heuser og hans team er de første i verden som har vist at gliacellene aktiveres før nervecellene hos personer med epilepsi, forteller hun. – Dette tar forskningen i en ny retning. Det er nettopp det vi trenger for å finne nye behandlingsmetoder, nye medisiner og nærme oss en anfallsfri fremtid for alle!

En tredjedel av mennesker med epilepsi har ikke anfallskontroll. Og det tallet har vært uendret de siste hundre årene. – Skal man få gjort noe med alle utfordringene som personer med anfall står i, så er det forskning som må til, forteller hun. – Løsningen ligger i forskningen!

Forskning for en anfallsfri fremtid
Heuser og Berger er enige i at vi er inne i en spennende fase som kan få stor betydning for personer med epilepsi.

– Vi står ved et viktig veiskille i dag, sier Heuser. – Vi har i nyere tid opplevd flere gjennombrudd i forskningen på epilepsi, men vi er ikke i mål! Vi må finne enda flere svar, og vi må bruke svarene til å finne behandlinger og medisiner som kan hjelpe personer som lever med anfall i dag, og som vil oppleve dette i fremtiden.
– Det er utrolig tøft for de som lever med kanskje daglige, sterke anfall. Epilepsifeltet trenger et nytt gjennombrudd, avslutter Toni Berger.

Gi håp om en anfallsfri fremtid for alle! Gi en gave til forskning i dag.