Nå kommer filmen om Rudy og lynmonsteret

Viktig med en erfaren barnebokforfatter
Manuset til filmen er skrevet av Endre Lund Eriksen, som har skrevet en rekke barnebøker, blant andre bøkene om Pitbull-Terje og Dunderly-serien. Han har også skrevet flere filmmanus og vunnet flere priser, blant annet Aschehougs debutantpris i 2002 og Teskjekjerringprisen i 2012. I 2019 fikk han 10 års stipend for etablerte kunstnere av Norsk Kulturråd.

– Det var viktig at vi hadde en erfaren forfatter av barnebøker til å skrive dette, slik at det ble en historie som er tilpasset barn og deres livsverden, sier Sibeko. – Vi ville også skape et verktøy som skulle gjøre det lettere for voksne å snakke med barn om epilepsi.

Forfatter Endre Lund Eriksen hadde ingen betenkeligheter med å la Rudy gå til filmen. Sammen med illustratør, regissør og animatør Endre Skandfer driver han animasjonsfilmselskapet Fabelfjord, som har laget filmen om Rudy.
– Nå jobber jo jeg og Endre Skandfer veldig tett, og jeg har veldig tillit til ham, sier Lund Eriksen. – Rudy er i de beste hender når Endre går løs på oppgaven. Endre er en perfeksjonist, så jeg vet at han legger sjelen sin i det.

Godt over 5 000 tegninger!
Fordi han også har laget tegningene til boken, følte regissør Endre Skandfer at han kjente Rudy godt da han gikk i gang med filmen.
– Men da vi lagde boka hadde vi ingen tanker om at det skulle bli film, og man må tenke litt nytt og annerledes når man skal lage film av en bok, sier han.

Når det gjelder teknikken, er denne filmen litt annerledes enn det Fabelfjord vanligvis gjør.

– Dette er tradisjonell tegnefilm der man ikke har noen hjelp av datamaskin til å lage bevegelser, forteller Skandfer. – Den er tegnet på digitalt tegnebord, ikke på papir, men i en teknikk der du må tegne hver enkelt tegning, slik som i gamle dager. Vi valgte denne teknikken for å gjøre filmen mer levende, for at figurene skulle få mer liv og for at vi skulle ha mer kontroll over det. Da jeg begynte å jobbe profesjonelt i 2000, var det denne teknikken – men på papir – som veldig mange brukte. I dag hjelper datamaskiner til i denne prosessen, men tar samtidig bort mye av kontrollen som du har. Så å jobbe med Rudy ble som å vende tilbake til røttene mine.

Skandfer forteller at det i filmen er 12 tegninger per sekund! Og siden filmen varer i drøyt åtte minutter, skulle det bli minst 5.760 tegninger! Skandfer har ikke tegnet alle tegningene alene, men fått hjelp av Trine V. Håbjørg og Øyvind Tangseth.

Samme rammehistorie og karakterer som i boken
Filmen har den samme rammehistorien og de samme karakterene som i boken.

– Men vi har valgt å ta bort noen ting som vi følte at ikke var fullt så virkningsfullt på film som i bok, og så har vi lagt til ting vi synes vi burde fortelle som ikke var i boka, sier Skandfer. – Når man lager bok, støtter man seg mye på teksten. I filmen er det få replikker og ingen forklarende stemme, så bildene må bære hele historien. Derfor var det en del grep vi måtte gjøre for å gjøre det så forståelig som mulig. Jeg tenker at filmen er et veldig fint oppspark for en samtale med barna om epilepsi etterpå.

I tillegg til å lage tegningene, har Skandfer også regissert filmen. Men hva gjør egentlig en regissør på en animasjonsfilm?

– Jeg instruerer skuespillerne i lydstudioet, og så bestemmer jeg blant annet hvordan kameraet skal brukes med tanke på vinkel og avstand. Og en animasjonsfilm må også klippes, minner Skandfer om.

Skuespillet i en animasjonsfilm er delt i to: stemmen i studio og en animatør/tegneren. Regissøren må hjelpe animatøren/tegneren til å forstå personene og scenen. Animatøren/tegneren må klare å sette seg inn i personene og situasjonen, og få det ut på tegningene.

– Men det går jo i sirup da, det er den store forskjellen sammenlignet med vanlig film, sier Skandfer.

Festivalrunde og utmerkelser
«Rudy og lynmonsteret» har blitt vist på en rekke festivaler både i Norge og utlandet, og responsen har vært svært god.
– Vi hadde en veldig fin premiere på Tromsø Internasjonale Filmfestival Junior for et år siden, der «Rudy og lynmonsteret» var åpningsfilm på festivalen, forteller Skandfer.

I oktober 2019 fikk Rudy «hederlig omtale» av barnejuryen på Fredrikstad Animation Festival, som er Norges største animasjonsfilmfestival. I mai i år fikk filmen «hederlig omtale» av fagjuryen på Barnefilmfestivalen i Kristiansand. I tillegg har den vært vist på Nordic Character i Murmansk, Arctic Moving Image & Film Festival i Harstad, Kortfilmfestivalen i Grimstad og på Hiroshima International Animation Festival, som regnes som en av de fire mest prestisjefylte animasjonsfilmfestivalene i verden. Filmen ble også vist på Fest Anča International Animation Festival i Slovakia, og er tatt ut til den Internasjonale filmfestivalen på Lanzarote, som dessverre er utsatt på grunn av Covid-19.

– Dessverre har vi ikke fått reist rundt for å representere filmen. Da koronaen kom, var jeg på vei til Murmansk for å se den der, og det var synd at ikke det ble noe av. Men vi håper det kommer noen flere muligheter, sier Skandfer.

En film også for de som ikke er berørt av epilepsi
Målgruppen for filmen er eldre førskolebarn og småskolebarn, uavhengig av om de har epilepsi.
– For vår del var det viktig å treffe de som har epilepsi selv eller epilepsi hos familie eller klassekamerater, sier Sibeko i Epilepsiforbundet. – Men det var også viktig for oss å lage en historie som hadde kvaliteter i seg selv, utover det epilepsirelevante. Vi mener vi har klart å lage en historie som står fint på egne ben, også for de som ikke kjenner noen med epilepsi.

Både boken og filmprosjektet om Rudy er støttet av Stiftelsen Dam.