Livskvalitet ved hjernesvulst og epilepsi

Norsk forsker samarbeider med italienske nevrologer om behandling av epilepsi ved hjernesvulst.

Kristin M. Knudsen-Baas har bakgrunn fra både kreftmedisin og nevrologi. Hun er nevrolog og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen med erfaring fra forskning på data fra Kreftregisteret. Nå kombinerer Knudsen-Baas disse to kunnskapsområdene i en studie støttet av Epilepsiforbundets Forskningsfond.

– Vi ønsker å finne ut hvilken antiepileptisk medisin som er best egnet til behandling av epileptiske anfall på grunn av hjernesvulst.

Epilepsi den største utfordringen

I Norge blir årlig i overkant av fire hundre diagnostisert med en ondartet hjernesvulst.¹ Opptil nitti prosent av pasientene, avhengig av type svulst, har epilepsi relatert til kreftsykdommen. Levetiden kan være fra ett år med den mest aggressive svulsten, glioblastom, til over tyve år med svulst av lav aggressivitet. Epilepsi kan oppleves som den største utfordringen, og optimal effekt av antiepileptisk behandling med lite bivirkninger er viktig for god livskvalitet.

– I studien vil de ulike antiepileptika brukt i behandling ved hjernesvulst undersøkes med hensyn til overlevelse, effekt på epileptiske anfall og bivirkninger. Tilpasset behandling av epilepsi kan bedre livskvalitet. Mange med hjernesvulst opplever angst, irritabilitet og kognitive problemer som forverres av antiepileptika. Det finnes foreløpig ikke egne offisielle retningslinjer for epilepsibehandling ved hjernesvulst, sier Knudsen-Baas.

Det har vært en utbredt oppfatning at det å ha epilepsi ved hjernesvulst er gunstig fordi andelen med epilepsi lever lengre.

– I dag har vi kunnskap om at epilepsi ved hjernesvulst henger sammen med svulstvekst. Grunnen til bedre overlevelse ved epilepsi kan være at enkelte svulster har genetiske endringer som gir forlenget levetid, men også økt risiko for epilepsi. Det har vært noe usikkerhet rundt om antiepileptika kan forlenge overlevelse ved hjernesvulst. I denne studien vil vi undersøke overlevelse med hensyn til genetiske endringer i svulstene og om disse har betydning for effektivitet av ulike antiepileptika.

Nevrologer og hjernesvulst

For å få en større pasientgruppe har Kristin og prosjektleder Anette Storstein slått seg sammen med nevrologer i Italia.

– I Norge har kreftleger hovedansvar for behandling av hjernesvulst mens nevrologer følger opp behandling av epilepsi. I Italia har nevrologer hovedansvar for alle pasienter med hjernesvulst og med spesiell interesse for oppfølging av epilepsi.

Kristin har fått sin utdannelse ved Haukeland Universitetssykehus, Nevrologisk avdeling under professor Ole Bjørn Tysnes. Nå er hun stipendiat ved Klinisk institutt 1, Universitetet i Bergen med overlege ved Nevrologisk Avdeling Anette Storstein som hovedveileder i ett samarbeid med kreftlege og nestleder for Registeravdelingen ved Kreftregisteret, Tom Børge Johannesen.

Epilepsiforbundet delte ut 427 000 i år til forskning gjennom Forskningsfondet. Det store beløpet som deles ut til forskning er gjort mulig dels gjennom familiemedlemskapene hvor hele kontingenten går til forskning.