Langtidseffekt ved ketogen diett

Hvilke bivirkninger fett som energikilde skaper i kroppen, skal phd kandidat Ellen Molteberg finne ut av.

Formen for ketogen diett som tilbys for mennesker med epilepsi nå, er en relativt ny behandlingsmetode. I 1995 var første gang man behandlet barn med epilepsi med ketogen diett på Spesialsykehuset for epilepsi. Molteberg, som er overlege og spesialist i nevrologi skal i sitt phd prosjekt undersøke effekten av ketogen diett på benhelse, stoffskifte, stress- og kjønnshormoner.

– Fordi det er lite undersøkt, vet man veldig lite om dette. Man kan tenke seg at ved omlegging av kostholdet såpass drastisk, med flerdobling av fettmengde, som man spiser, så gjør man noe med hele kroppen. Behandlingen kan ha lignende effekt som medikamenter, og medikamenter har bivirkninger, forklarer Molteberg om hvorfor hun setter ut på en forskningsferd om temaet.

Epilepsi i grekertiden

Behandling av mennesker med epilepsi gjennom mat og faste har en lang tradisjon. Faktisk helt tilbake til grekernes tid. Erasistratus som levde 304-250 f.Kr sa: «Den som lider av epilepsi må uten nåde tvinges til å faste og deretter leve på små rasjoner». Det å faste og spise lite gjorde at man fikk en bedring. Ikke før på 1900-tallet kom tankegangen tilbake. I 1930 gjorde en lege et forsøk og fant ut at mange av de hundre pasientene som ble behandlet fikk en kjempegod effekt av ketogen diett.

– Hvorfor fortsatte man ikke med ketogen behandling etter 30-tallet?

– Fordi da kom utviklingen av medisinene. Man så veldig effekt, og glemte diettbehandlingen pga medisinenes veldig gode effekt.Folk hadde veldig tro på medikamentene og de hjalp veldig mange. Det var en revolusjon det å få medisiner! Først på 90-tallet ble dietten gjenoppdaget og det ble brukt på barn med sjeldne epilepsisyndromer, som har veldig mange anfall i løpet av en dag. Når man så at barna hadde god effekt, begynte vi i 2010 her på SSE å tilby behandlingen til voksne.

Kartlegging av bivirkniger

Siden dietten er så ny vil denne forskningen være med på å kartlegge: Hva gjør denne dietten med viktige funksjoner i kroppen? Gruppen som er med i forskningen er på 50 pasienter, noen har vært på dietten i minst tre måneder og man undersøker effekten av dietten da. Noen pasienter har også brukt dietten over et år.

Moltebergs hypotese i forkant av prosjektet er at stoffskiftet kan bli påvirket og mest sannsynlig skrudd ned som en påvirkning av dietten. Siden dietten etterligner en fastetilstand, og fordi man ser at ved faste så skrur stoffskiftet seg ned, så vil det muligens gjøre det i ketose også. Dette er kroppens måte å takle at det blir mindre energi på.

Fra før finnes det noe forskning på at barn kan få redusert stoffskifte, noe Molteberg vil se nærmere på i voksengruppen.

– Pasientene med lavt stoffskifte kan få thyroxin tilført som tilskudd. Hos voksne er det også en del som har lavt stoffskifte med alderen, så der er det viktig å se hvordan det går, sier hun.

Fra noen små studier har man kunnet se at noen pasienter får nedsatt bentetthet. Kjønnshormoner kan også bli påvirket av dietten, den samme effekten som hos noen medisiner.

– Fra flere rapporter vet vi at kvinner får menstruasjonsforstyrrelser ved bruk av diettbehandlingen. Vi ønsker å kartlegge utviklingen med kjønnshormoner for å se hva slags effekt det har. Vi samarbeider med hormonlaboratoriet på Aker, og det er et veldig spennende samarbeid.

Nye oljer og bedre behandling

– Ketogen diett er ganske nytt, men hvordan ser du for deg at behandlingen kan bli videreutviklet i framtiden?

– Det jobbes mye med å utvikle hvordan man skal få i seg alt dette fettet. Nye oljer, utvikling av nye sammensetninger og putte det i forskjellige mattyper. Dersom man lettere får i seg mer fett, kan man tenke seg at folk kan spise mer karbohydrater enn det som er tilfelle nå. Dette vil fremtiden vise.

Selv om ketogen diett sjeldent gjør at man kan slutte på medisiner, gir det anfallsreduserende effekt og andre fordeler.

– Istedenfor sukker får hjernen keton legemer som energikilde. Det skiftet er gunstig. Flere rapporterer gunstige effekter av dietten som at man er mer fokusert, sover bedre om natten og har mer energi.

Når det gjelder virkningene av forskningen er Molteberg sikker på at resultatene vil gagne pasientene i hvilken behandling de mottar:

– Jeg håper at vi ved denne forskningen kan tilby pasientene en bedre oppfølging. At vi kan være i forkant av effekter som ikke er gode. At vi kan forebygge benskjørhet, endringer i stoffskifte og være klar over eventuelle endringer av kjønnshormoner. Vi kan da informere på en bedre måte. Så vil det ha mye å si hvordan vi følger opp pasienter, hvilke prøver vi tar. Med mere kunnskap om langtidseffekter av diettbehandling på viktige funksjoner i kroppen, vil vi også oppnå større trygghet ved den behandlingen vi tilbyr. Det er derfor flott at Norsk Epilepsiforbunds forskningsfond har ønsket å støtte dette prosjektet!