Kvinner med epilepsi mer utsatt for vold

En helt ny studie fra Universitetet i Bergen viser at kvinner med epilepsi er mer utsatt for både seksuelle overgrep og fysisk og psykisk vold sammenlignet med kvinner uten epilepsi. Keisersnitt er også vanligere blant kvinner med epilepsi, og forskerne ønsket å finne ut om det har sammenheng med seksuelle overgrep og fødselsangst.

Studien er støttet av Epilepsiforbundets forskningsfond, og resultatene fra studien ble presentert i kveld på Congress of the European Academy of Neurology i Lillestrøm, av medisinstudent og forsker Johannes Vederhus. Han har som del av en oppgave i medisinstudiet analysert hvor ofte gravide kvinner med epilepsi har vært utsatt for seksuelle overgrep og fysisk eller psykisk vold.
– Vi har fått bekreftet at kvinner med epilepsi skårer høyere i alle de tre dimensjonene av overgrep som vi bruker: seksuelle, fysiske og psykiske. Et funn som overrasket meg, var at nesten tre ganger så mange kvinner med epilepsi hadde blitt voldtatt sammenlignet med dem uten epilepsi, forteller Vederhus.
– Hva tror du er årsaken til det?
– Man kan ikke vite årsaken. Det som antagelig er mest sannsynlig er at det å ha epilepsi som kvinne ofte setter deg i en sårbar sitasjon. En del kan for eksempel ikke kjøre bil. Du blir avhengig av omsorgspersoner rundt deg, og vi vet at overgrep ofte skjer i nære relasjoner. Men som sagt, kan vi ikke si så mye om det på bakgrunn av disse dataene, annet enn å spekulere.

Mer vanlig med keisersnitt
Keisersnitt er mer vanlig blant kvinner med epilepsi, enn blant kvinner uten diagnosen.
– I utgangspunktet ønsker man ikke å utføre keisersnitt hvis det ikke er medisinsk nødvendig, og epilepsi er i seg selv ikke god nok grunn med mindre det er betydelig risiko for anfall, sier Vederhus. – Man ønsker så få keisersnitt som mulig, fordi enhver operasjon har en risiko.

Det er godt kjent at det er mange grunner til at det er best for barnet å bli født på vanlig måte. For eksempel har det å bli utsatt for mors bakterieflora gjennom fødselskanalen en positiv effekt på barnets immunforsvar. I Norge er det strenge retningslinjer for keisersnitt, og det er gynekologer og fødselsleger som bestemmer hvem som skal få det.
– Kanskje de har litt for lett for å gi keisersnitt til kvinner med epilepsi fordi de ikke ser dem så ofte? undrer Vederhus. – Vi ville finne ut om opplevd overgrep kunne føre til fødselsangst, og om det fører videre til økt forekomst av keisersnitt hos kvinner med epilepsi. Overgrep kan gi økt behov for kontroll over egen kropp, og derfor økt fødselsangst.
Her hadde forskerne en forventning om at kvinner med epilepsi ville skåre høyere på fødselsangst enn de uten epilepsi, men gruppene viste seg å skåre ganske likt.

Gir medisinbruk økt fødselsangst?
Forskerne mistenkte på forhånd at det å måtte stå på epilepsimedisiner under svangerskapet kunne føre til økt fødselsangst fordi noen av disse medisinene kan være fosterskadelige.
Derfor ville de se om de kvinnene som tok medisiner, skåret høyere på fødselsangst enn de som hadde epilepsi, men som ikke gikk på medisiner.
Det viste seg at det var mer enn dobbelt så mange i medisingruppa som ville valgt keisersnitt, sammenlignet med de som ikke gikk på medisiner.
– Hva tror du det skyldes at så mange flere av dem som går på medisiner ønsket keisersnitt?
– Det lurer jeg også på. Det kan jo skyldes at de er redde for anfall. Men det kan jeg heller ikke si noe om, annet enn å spekulere i.

Forskerne konkluderer med at seksuelle overgrep og enkelte forventinger til fødselen bidrar til høyere forekomst av keisersnitt, men de kan ikke fullt ut forklare den økte risikoen for keisersnitt i epilepsigruppa.
– Det betyr at det er andre ukjente faktorer i tillegg, som ikke vi har i vår modell, sier Vederhus.

Data fra over 100.000 svangerskap
I sitt forskningsprosjekt har Vederhus hatt tilgang til data fra den norske mor og barn-undersøkelsen som ble gjennomført fra 1999-2009. Samtlige gravide i denne perioden ble spurt om de ville være med, og ca. 40 prosent sa ja. Det ble samlet inn data fra over 100.000 svangerskap i denne perioden. Studien til Vederhus og hans kolleger er basert på data fra mer enn 111.000 svangerskap hos kvinner uten epilepsi og 712 svangerskap hos kvinner med epilepsi.

– Fra disse spørreskjemaene som ble brukt i mor og barn-undersøkelsen har vi hentet data om overgrep og forventinger til fødsel. Data fra selve fødselen har vi hentet fra det norske medisinske fødselsregisteret, forteller Vederhus. – Så har vi sett på disse dataene og analysert dem. Der har jeg fått mye hjelp av mine veiledere, blant annet overlege ved Haukeland sykehus og prosjektleder for dette prosjektet, Marte Bjørk, for å lære hvilke data man kan analysere og hva man kan bruke det til.

Leger snakker sjelden om overgrep
– Hvorfor er det viktig å forske på dette?
– Vi hadde over 100.000 svangerskap i databasen, men bare 712 svangerskap hos kvinner med epilepsi. Det sier litt om at det ikke er så vanlig for en lege å være borti disse kvinnene. Og når man ser at så mange som 11 prosent sier de er utsatt for voldtekt, så er det en oppsiktsvekkende høy andel. Jeg tror det er viktig at helsepersonell er klar over den økte risikoen i denne gruppen. Ved å bringe dette frem i lyset, håper jeg det blir lettere for leger å ta det opp som et tema i konsultasjoner, slik at flere kan få hjelp.

– Har du gjort deg noen tanker om hvordan man kan få ned antallet keisersnitt blant kvinner med epilepsi?
– Først må man forstå hvorfor denne forskjellen finnes, og man må ha klare retningslinjer. Nå er jeg ikke fødselslege. Det er mulig en fødselslege ville svart annerledes. Det er mulig han mener at keisersnitt kanskje ikke er sånn risiko hvis kvinnene faktisk er redde for å få anfall under fødselen.