Forskningsprosjekt skal forbedre håndtering av kramper i ambulansen

Viktig prosjekt for å unngå skader på hjernen
Vi tar en tur tilbake til Erik Taubøll, professor i nevrologi og overlege på nevrologisk avdeling på Rikshospitalet. Han leder også epilepsiforskningsgruppen i nevrologisk avdeling ved OUS. Kramper og status epilepticus-anfall er et av hovedområdene både klinisk og forskningsmessig for denne gruppen.

– Ved epileptiske krampeanfall er det helt sentralt for utfallet å komme i gang med riktig behandling med en gang, sier Taubøll. – Hvis anfall varer lenge, risikerer man større skader etterpå. Det kan oppstå kognitive problemer, som problemer med hukommelse og konsentrasjon.

Studier fra Europa viser dessverre at mange ikke får helt rett behandling i starten. Taubøll og kollegene tror dessuten at behandlingen i ambulansen her i landet varierer avhengig av hvor i landet man er, noe som for øvrig bekreftes av Trøftmoen.

– Vi vet ikke hvem som gjør det riktig og hvem som gjør det galt, sier Taubøll. – Det sentrale her er å få til en mye bedre og strukturert behandling, en enhetlig behandling så alle gjør det likt, og uten tap av tid underveis.
Og det er Taubøll og kollegene i gang med å jobbe for nå. Målet er at alle i hele landet får rett behandling med en gang.

Ambulansenevrolog
Prosjektleder Maren Ranhoff Hov er ansatt ikke mindre enn tre steder: på nevrologisk avdeling på Ullevål sykehus, i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og på OsloMet. Prosjektet er et samarbeid mellom epilepsigruppen på Rikshospitalet, nevrologisk avdeling på OUS Ullevål og Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Det er Stiftelsen Norsk Luftambulanse som finansierer prosjektet. Ranhoff Hov er ambulansearbeider i bunn, i tillegg er hun lege og har en doktorgrad i prehospital slagbehandling. Hun underviser også om nevrologi på paramedicutdanningen (bacherlorutdanning i ambulansearbeid) ved OsloMet.

– Min store drøm er å øke kompetansen på nevrologi i ambulansetjenesten, forteller Ranhoff Hov, som er en av få ambulansenevrologer her i landet. – De siste ti årene har jeg jobbet med forskning og utvikling knyttet til hjernen i ambulansen. Vi har sett på hvordan vi kan identifisere slagpasienter i ambulansen og AMK, og vi har utviklet digitale verktøy, så ambulansefolkene får en veiledning i undersøkelse av slagpasienter. Da får vi bedret både kommunikasjonen mellom helsepersonell og presisjonen av undersøkelsene. Nå skal vi gjøre det samme for krampepasientene som vi har gjort for slagpasientene.

Lite kunnskap om krampepasientene
Dessverre finnes det, ifølge Ranhoff Hov, lite kunnskap om hvordan pasienter med pågående kramper håndteres i Norge.

– Vi vet ikke hvor mange det er snakk om, om de fleste har epilepsisykdom eller kramper av andre årsaker, og vi vet lite om hvordan disse krampene påvirker resten av sykdomsforløpet, sier Ranhoff Hov. – Jeg tror det er veldig viktig at vi får mer kunnskap om hvordan ambulansetjenestene møter disse pasientene.

– Vi vet at mange epilepsipasienter kan bli misoppfattet ved anfall, sier Taubøll. – Ambulansepersonell kan tro anfallet skyldes rus, alkohol eller diabetes. Vi har opplevd at folk har blitt tatt med av politiet når de har anfall. Ved bedre kunnskap hos ambulansepersonell, kan vi også unngå at de gir medisiner der det ikke er nødvendig, for eksempel at de gir epilepsimedisin til en som har diabetes.

Gjennomgang av prosedyrene
Første del av prosjektet består av å gå gjennom alle prosedyrene fra alle ambulansedistrikt i Norge. En doktorgradsstipendiat ved OUS Ullevål sykehus /Norsk Luftambulanse har jobbet denne våren med å gå gjennom ambulanseprotokollene for behandling.

– Så sammenligner vi det vi finner, med internasjonale retningslinjer og det vi har av internasjonal forskningslitteratur på hvordan kramper skal håndteres utenfor sykehus. Og så vil vi komme med en anbefaling om hvordan vi synes den nasjonale prosedyren bør være, forteller Ranhoff Hov.

Elektronisk lærebok/e-læring for kompetanseløft
– For å få mer kunnskap om pasientene og hvordan ambulansen håndterer dem, har vi også i løpet av våren jobbet med et register på nevrologisk avdeling ved OUS, forteller Ranhoff Hov. – Vi går gjennom alle ambulansejournalene i seks måneder, og alle journalnotater i samme periode, og ser på de som har blitt lagt inn med pågående kramper. Vi sjekker hvem som ble skrevet ut med epilepsi eller annen diagnose, og sjekker alt som sier noe om behandlingen de har fått. Dette gjør vi for å få mer kunnskap.

Når registeret er klart, er neste skritt for prosjektlederen å identifisere behov for kompetanseløft sammen med epilepsiforskningsgruppen til Taubøll.

– Vi skal lage en elektronisk lærebok/ e-læring for ambulansepersonell i hvordan man møter og håndterer pasienter med pågående kramper, sier Ranhoff Hov. Målet at det skal føre til et kompetanseløft.

Veiledning via digitalt verktøy/app
Forskerne vil også lage et digitalt verktøy/app, slik som finnes for slag, sånn at når pasienter har kramper, kan ambulansen åpne denne appen og få veiledning i behandlingen og hjelp til å finne ut om det er epileptiske kramper. Ambulansen kan sende data fra appen rett til sykehuset. På sikt er ønsket at ambulansen skal kunne kommunisere med legen via appen.

– Mye av utfordringen i dag er kommunikasjon, forklarer Ranhoff Hov, – for ambulansepersonell ser kramper og sykdom, men klarer ofte ikke sette ord på hva de ser, slik at legene forstår.

Ranhoff Hov håper at de skal ha appen klar i løpet av neste år.

Tildelt forskningspris
Under Nevrodagene i mars i år ble prosjektet tildelt UCB Epilepsiforskningspris. Dette er en pris som deles ut hvert år under Nevrodagene av Norsk nevrologisk forening med støtte fra legemiddelfirmaet UCB. Formålet med prisen er å fremme norsk forskning for bedret forståelse eller behandling av epilepsi, samt fremheve sykdommens betydning innenfor nevrologien.

– Det er første gang denne prisen deles ut til et ambulanseprosjekt, og det synes jeg er veldig gøy, sier Ranhoff Hov, som mottok prisen.

Også Taubøll synes det var moro.
– Det betyr en innsprøyting for motivasjonen, og inspirerer til å gjøre en innsats, sier han.

Hvordan måle om prosjektet har hatt effekt?
Når man iverksetter nye tiltak, er det viktig å finne ut om de har noen effekt.

– Vi skal lage en kvalitativ studie der vi intervjuer ambulansepersonell og leger, og spør om studien har endret hvordan de samarbeider og behandler pasienter, forteller Ranhoff Hov.

Ambulansearbeider Trøftmoen er svært positiv til prosjektet. Han tenker at kramper er en litt glemt problemstilling.

– Det har vært mye fokus på hjerneslag fordi det har vist seg at slag har blitt avdekket sent, forteller han. – Så jeg tror kramper har blitt litt glemt. Og så har nok kramper ikke blitt diskutert så mye på studiet heller.

Selv lærte Trøftmoen om status epilepticus da han studerte. Ranhoff Hov lærte ikke om det da hun tok vikarkurs for ambulansetjenesten i 2007, men hun underviser om det på OsloMet nå.

Trøftmoen er også positiv til felles nasjonale retningslinjer for ambulansetjenesten:
– Nasjonale retningslinjer vil gjøre det enklere for ambulansefolk å arbeide på tvers av landet og gi pasientene en forskningsbasert behandling. Felles retningslinjer, kunnskap og mål er alltid bra, mener han.