Livsgnisten er tilbake
På et legeværelse på SSE sitter Nina Østreng. Hun meldte seg som frivillig til å delta i undersøkelsen for å teste ut modifisert Atkins diett. Nina har en alvorlig epilepsi og bruker mange medisiner. Hun var derfor villig til å prøve diett for å se om det kunne hjelpe på
anfallene og om medisinene kunne trappes ned. Nina mener selv å ha nytt godt av dietten, og hun har ikke lyst til å slutte på den etter fire år.
– Jeg fikk epilepsi da jeg var 7 år gammel, men da var det mest småanfall, rykning i armen og at jeg stoppet å prate. Da vårt fjerde barn kom fikk jeg hyppigere anfall, og noen hvor jeg mistet balansen. Jeg gikk på medisiner som nå er trukket tilbake for gravide pasienter, sier Nina.
Etter den siste graviditeten ble Nina ufør. Dette til tross for mange forsøk på å tilrettelegge ulike type jobber. Hun beskriver en tilværelse med mye trøtthet, irritasjon, å være sliten og svimmel, mange som bivirkninger av flere medikamenter.
– Hva tenkte du om diett på forkant?
– Jeg tenkte at dette kommer til å bli veldig utfordrende! Det var noen hjemme som skulle ha mat, hvor mye skulle jeg tenke på egen kost - og hva ville det koste?
– Hva er resultatet nå etter flere år?
– Anfallene har forandret seg, så om det kommer et anfall er ikke hele dagen ødelagt. Dette gjør at hverdagen går mye lettere, og er kanskje den største forandringen av å gå på diett. Livsgnisten er tilbake etter mange år. Selv om jeg ikke er i jobb er det flott å ha energi til å jobbe frivillig i Epilepsiforbundet og HLF (Hørselshemmedes landsforbund). Det gir meg mye å kunne jobbe som likeperson.
Lavere medisindose og færre bivirkninger
Maghild Kverneland er leder for undersøkelsen og arbeider ved SSE med å følge opp pasientene. Hun er klinisk ernæringsfysiolog og stipendiat.
– Vil du si at forskningen bekrefter at ketogen diett har en effekt?
– Ja, jeg vil si det. Vi ser at det har effekt hos noen. Enkelte pasienter kan gå ned fra to medisiner til en. Eller fra tre til to. Kanskje kan man også gå ned i medisindoser. Og slike endringer kan føre til mindre bivirkninger hos pasientene. Vi har også noen pasienter som har prøvd alle medisiner og som ikke tåler dem, og som i dag bruker dietten som eneste behandling.
I studien Kverneland har gjennomført har man også sett på livskvalitet hos pasientene. Man ser en generell bedring og økt velvære blant dem som går på dietten. (Disse resultatene er ikke publisert ennå, journ.anm.) Anfallene blir lettere, og man kommer seg fortere etter et anfall. Pasienter med GTK-anfall om morgenen og som får dagen sin ødelagt, rapporterer at de på diett kan ha en god dag på tross av anfall.
– Så da gjenstår spørsmålet: Hvorfor har noen bedre effekt enn andre?
– Hvorfor det er effekt av dietten hos noen og ikke alle, vet vi ikke. Ketonlegemene kan ha en dempende effekt på epileptisk aktivitet, men dette er bare en av mange foreslåtte virkningsmekanismer. Det foregår masse forskning på dette feltet nå. En spennende studie som ble publisert i tidsskriftet Cell nylig viste at mus hadde effekt av diett på epilepsi hvis de hadde en spesiell bakteriestamme til stede i tarmen. Også fant de ut at man kan gå direkte inn og modulere en kjent reaksjonsvei som vi kjenner fra medisin og forskning, som kan påvirke anfallsfrekvensen. Det er jo bare mus, vi vet ikke om det fungerer på mennesker. Hvis man skal ta det videre, må man finne ut om det finnes slike bakterier også hos mennesker. Det er en stor forskjell mellom tarmflora mellom mennesker og dyr. Hvis vi hadde visst mer om hvem som har effekt av dietten, kunne vi forsøkt dietten tidligere i forløpet. Tenk hvis vi kommer dit at vi tilfører tarmbakteriene i en liten kapsel som gjør at dietten virker!
