Fersk doktoravhandling om epilepsimedisiners påvirkning på immunsystemet og betennelser

En fersk doktoravhandling har undersøkt hvordan tre typer antiepileptika påvirker immunsystemet og betennelser i kroppen hos pasienter med langvarig og stabil epilepsi. Resultatene åpner for nye typer behandlinger for å begrense anfallsutviklingen.

Behandlingsstrategien for dagens anfallsmedisin er basert på kunnskapen om at anfall er et resultat av ukontrollerte utbrudd av elektrisk aktivitet i nevroner.

– De siste 20 årene har nevroinflammasjon, aktivering av gliaceller og blod-hjernebarriere-dysfunksjon vært sentrale problemstillinger i epilepsiforskningen, forteller Monika Mochol, overlege på nevrologisk avdeling ved Sykehuset Østfold på Kalnes. Det er hun som står bak den nye doktoravhandlingen.

– De fleste studier på dette feltet utføres kort tid etter anfall. I vårt arbeid undersøkte vi tilstedeværelse av inflammasjon, astrocytt-aktivitet og blod-hjernebarriere-dysfunksjon i stabil fase av epilepsi, forteller hun.

Undersøkte tegn på betennelser i kroppen
Deltagerne i studien bestod av alle typer epilepsipasienter i alderen 18-45 år som brukte noen av de tre typene medikamenter: Keppra, Lamictal og Tegretol. 80 prosent av pasientene hadde ikke hatt anfall de siste seks måneder, og hadde hatt epilepsi i 11-12 år.

– I vår studie har vi undersøkt markører i blodet som kan tyde på betennelse i kroppen, forteller Mochol. De andre markørene gjaldt aktivering av hjerneceller (nevroner) og støtteceller til nevronene, som astrocytter.

Astrocytter er en av de tre hovedtypene av gliaceller i sentralnervesystemet. Forskerne har blitt mer opptatt av gliaceller de siste årene, fordi disse cellene ser ut til å spille en rolle i forbindelse med epilepsianfall. Gliacellene ligger rundt nervecellene, og tidligere trodde man at gliacellene kun støttet oppunder nervecellene og hjernens funksjon, men nå har forskerne funnet ut at gliacellene er aktive før nervecellene under et anfall. 

– Vi fant ut at deltagerne våre hadde kronisk aktivering av gliaceller (astrocyttene). Imidlertid var markørene for hjernecelle-aktivering ikke forhøyet. Det kan tyde på at i kronisk epilepsi er gliaceller mer aktive enn nevronene, sier Mochol.

Påvirker epilepsimedisin immunsystemet?
Mochol og hennes kollegaer undersøkte også de potensielle effektene av antiepileptika på immunsystemet. Resultatene viste betydelig redusert konsentrasjon av antistoffer i epilepsigruppen, med mest fremtredende endring hos pasienter som brukte Lamictal.

Mochol og hennes kollegaer studerte videre om Lamictal påvirker genene/arvematerialet som er ansvarlig for immunsystemet i sebrafisklarver.

– Vi fant ut at Lamictal påvirker arvematerialet som styrer immunsystemet på to måter: i lav konsentrasjon av Lamictal oppregulerer det arvematerialet som er ansvarlig for immunsystemet. I høye doser av Lamictal kan det dempe immunsystemet. Lamictal kan altså både dempe og oppregulere immunsystemet, forteller Mochol. Som de fleste vet, er det viktig å ha et sterkt immunsystem, men ifølge Mochol er det ikke bra at immunsystemet er for aktivt heller.
– Det er viktig med balanse, og derfor er det så vanskelig å finne riktig medisin, sier Mochol.

Behov for ny type medisin
– Inflammasjon og påvirkning av astrocytter og gliaceller er kronisk hos våre deltagere. På sikt kan det potensielt føre til at epilepsien forverres, hvis disse prosessene fortsetter, sier Mochol. – For å kunne si noe mer om det, trenger vi studier som skal følge opp pasienten over lang tid.

Utfordringen for pasientene er at det i dag ikke finnes medisiner som er rettet mot disse prosessene.
– Vi trenger medisiner som er rettet mot astrocytter/gliaceller og betennelse, sier Mochol. – Det rapporteres om flere preparater som er under utprøving i kliniske studier. Men per i dag finnes det ingen godkjente medikamenter mot epileptiske anfall som påvirker disse prosessene.