Epilepsioperasjon

For få henvises til utredning.

Ifølge den nylig publiserte statusrapporten for hjernehelse er kirurgi som behandlingsform i forbindelse med epilepsi, for lite kjent. Videre sier rapporten at mange som kan være aktuelle for operasjon, ikke blir henvist. De som henvises, blir ofte henvist sent, og det er for lav kapasitet på utredning og kirurgi.

Reiser rundt i landet
Dagens Medisin har snakket med Tale Torjussen, som er overlege ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE).

– Både pasienter og en del leger ser på kirurgi som det siste alternativet. Derfor er vi opptatt av å spre kunnskap. Vi reiser blant annet rundt i landet, informerer leger og har poliklinikk på sykehusene, hvor vi møter pasienter og pårørende, forteller Torjussen.

I fjor ble ca. 60 pasienter henvist til utredning for epilepsikirurgi. I statusrapporten for hjernehelse anslås det et behov for opptil 125 epilepsioperasjoner årlig i Norge.

Barn prioriteres
Ifølge den kunnskapsbaserte retningslinjen for epilepsi, som kom i fjor høst, anbefales det at «alle pasienter som ikke oppnår tilfredsstillende anfallskontroll etter forsøk med to relevante antiepileptiske legemidler, snarest bør henvises til SSE for vurdering av epilepsikirurgi».

De som er så heldige å bli henvist til utredning, kommer, ifølge Torjussen, raskt til innledende utredning på SSE.

– Det tar vanligvis ikke mer enn én til to måneder fra vi mottar henvisning til første undersøkelse på SSE, forteller hun. – Deretter kan det være noe ventetid for avanserte enkeltundersøkelser, som invasiv EEG og undersøkelser i utlandet. Fra utredningen starter til pasienten blir operert, tar det som oftest fra et halvt til halvannet år. De siste par årene har vi jobbet mye med å redusere utredningstiden. Barn prioriteres, og ventetiden for dem er vanligvis svært kort, både for utredning og operasjon.

Få kan opereres
Det er for øvrig bare en liten andel av dem som har epilepsi, som kan opereres. Kirurgi kan være aktuelt for dem som har fokal epilepsi, altså der anfallet oppstår i en begrenset del av hjernen. I tillegg må dette området være slik plassert at man ved en operasjon ikke risikerer å skade områder i nærheten som styrer viktige funksjoner som for eksempel tale, syn og hørsel.

Les hele artikkelen i Dagens Medisin.