Hva er god psykisk helse?
Aller først, hva vil det si å ha en god psykisk helse?
Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser forklarer det slik: God psykisk helse handler om å oppleve seg verdifull som menneske, ha tro på seg selv og sine evner til å hanskes med livets utfordringer, oppleve gode relasjoner til andre mennesker, og et fravær av psykiske vansker eller lidelser.
Kjendbakke sier noe av det samme:
– Det jeg legger i god psykisk helse er å bli kjent med oss selv, slik at vi klarer å håndtere livets utfordringer uten å bli blåst av banen. Det handler også om å kunne kjenne på glede og ha livskvalitet ut fra egne forutsetninger. Det inkluderer å ha en god dialog med seg selv, og kunne løfte seg opp, ikke snakke seg selv ned. Derfor er jeg glad i begrepet «psykisk hverdagshelse». Det handler om å fungere greit i hverdagen og kunne ta vare på seg selv, og kanskje gjøre noen små tiltak for å få det bra.
Psykiske lidelser mer vanlig hos personer med epilepsi
Så hvordan står det til med den psykiske helsen i epilepsibefolkningen?
Ikke helt bra: Én av tre mennesker med epilepsi har en samtidig psykisk lidelse, noe som betyr at forekomsten er to-tre ganger høyere enn i den generelle befolkningen. Årsakene kan være psykososiale, nevrobiologiske eller bivirkning av medikamentbruk. Til tross for at den psykiske helsen kan ha mer å si for livskvaliteten enn epileptiske anfall, blir psykiske lidelser oversett og underbehandlet hos personer med epilepsi.
Ting tyder altså på at det er stort behov for kursene til Kjendbakke.
Hverdagsglede
– Det skjer noe med deg når du får en diagnose som epilepsi. Det er en prosess man går gjennom, sier Kjendbakke. – Vi mennesker liker å ha kontroll. Når man har anfall, mister man helt kontroll over kroppen sin.
Og det hjernen har fokus på, det vokser, ifølge Kjendbakke.
– Derfor er det fint å ha fokus på hverdagsglede, de helt små tingene vi setter pris på hver dag. Som en god kopp kaffe, klappe hunden, eller gå en tur. Jeg leter etter naturlige hjerter overalt, i naturen, på gata, i kaffekoppen og gjerne i støvet. Og når jeg først har begynt med det, ser jeg etter hvert hjerter overalt.
På kursene bruker Kjendbakke erfaringer fra sitt eget liv og fra tidligere arbeid, samtidig som hun er faglig forankret. Kursene er dialogbaserte, som innebærer at det er mye samtale mellom kursleder og deltagere, men alle bestemmer selv om de vil prate og hvor mye de vil dele.
– På kurset bruker vi både hodet, tankene og kroppen. Jeg spør blant annet deltagerne om hvor vi har følelsene våre, og alle er enige om at følelsene sitter i kroppen. Jeg kan spørre om hvor de kjenner for eksempel nervøse følelser, og noen kjenner det i magen, andre i halsen eller i bena. Noen ganger snakker jeg litt om pust og stilletid, om hvordan vi kan slappe av og roe nervesystemet når vi bombarderes med nyheter hele tiden. Vi snakker også om den indre dialogen: Hvordan snakker du med deg selv? Noen ganger bruker vi litt tid på å leke med den indre kritikeren.
Målet er at kursdeltagerne skal få snakke litt om seg selv, men også bli kjent med hverandre. Flere ganger har deltagere utvekslet telefonnummer og avtalt å møtes igjen.
Livskriser
– Vi lanserte en film idag som blant annet handler om døden. Har du noen tanker om sorgarbeid?
– Tankene jeg har om det er at det må være utrolig tøft, og at ingenting av det jeg snakker om på kurset klarer å løse en sånn type sorg. Kurset handler egentlig om forebygging. Det skal være helsefremmende, forebyggende samtaler. Vi må øve oss på nye måter å tenke på eller handle på i «fredstid». Da er vi mer rustet til å stå i det når livet slår oss i bakken.
Kjendbakke er opptatt av at vi må lære oss å leve med livet sånn som livet er.
– Vi er ofte kjappe på å ønske å bli kvitt den uroen vi har, men den må vi kanskje leve med, sier hun og henviser til www.uroskolen.no for den som er interessert. – Målet med kurset er ikke å bli lykkelige, men å bli kjent med oss selv.
Våge å kjenne på negative følelser
En av dem som har vært med på kurset til Kjendbakke er Mathilde Nyegaard-Larsen (30). Hun er medlem av styret til lokallaget i Oslo og ungdomskontakt på SSE. Hun har hatt epilepsi fra hun var 14, og syntes det var veldig fint å være med på kurset.
– Jeg synes det var veldig ålreit å få en påminnelse om hva som foregår oppi hodet og hvordan vi snakker med oss selv, sier hun. – Halvveis i kurset hadde vi en pause der vi fikk diskutere litt oss imellom hvordan det Ellen hadde snakket om var relatert til oss. Siden det var et arrangement av Epilepsiforbundet, var alle i samme båt.
– Fikk du noe ut av kurset?
– Ja, at jeg skal være snillere med meg selv, og be den indre kritikeren være stille. Jeg må ikke alltid fikse negative følelser. Hvis jeg står i noe negativt, er det fint å prøve å kjenne litt på at det ikke er så bra. Og så prøve å snu det igjen. Det er ikke alltid det negative trenger å fikses, innimellom er det greit å være litt sinna eller lei seg. Det går fint det òg.
Samarbeid med lokallagene
Prosjektet startet i Alta i september 2024. Siden den gang har Kjendbakke holdt kurs i Drammen, Bergen, Stavanger og Oslo. Dette foregår i samarbeid med lokallagene våre. Kurset foregår på kveldstid, og varer 2-3 timer. Taushetsplikten gjelder for alle deltagere. Ferden videre går foreløpig til Ski, Ålesund, Romerike og Porsgrunn. Hvis du ønsker å delta på et kurs, ta kontakt med lokallaget ditt og hør om, og eventuelt når, de har planlagt kurs.
Foreløpig ser kursplanen framover slik ut:
Ålesund: 13. februar kl. 18 - moreogromsdal@epilepsi.no
Romerike: 13. mars kl. 18 - romerike@epilepsi.no
Ski: 19. mars kl. 18 - follo@epilepsi.no
Porsgrunn: 28. april kl. 18 - grenland@epilepsi.no
Prosjektet er støttet av Stiftelsen Dam.
