Epilepsiforbundet gir 450.000 til epilepsiforskning

Epilepsiforbundet gir i år 450.000 kroner til fem epilepsirelaterte forskningsprosjekter gjennom sitt forskningsfond. Prosjektene som har fått støtte, retter seg mot både barn, gravide og andre voksne.

– Forskningsfondet har et frittstående styre som velger ut prosjektene basert på vurderinger om blant annet kvalitet og behov, forteller generalsekretær i Epilepsiforbundet Sissel Karin Haavaag. – I år fikk vi inn åtte søknader, hvorav fem var veldig godt kvalifisert. De fem som har fått støtte, har fått det beløpet de har søkt om.

Det er takket være Epilepsiforbundets medlemmer at vi kan gi viktig støtte til epilepsiforskning på denne måten, siden en del av kontingenten for hovedmedlemsskapet alltid går til forskningsfondet. Ønsker du å bli medlem, kan du melde deg inn her. Ønsker du ikke å være medlem, men vil bidra litt likevel, kan du gi et enkeltbidrag her.

Hvordan går det med barn som har epilepsi?
En av studiene som får støtte, er et prosjekt i barneepilepsistudien. Barneepilepsistudien er en delstudie til Den norske mor, far og barn-undersøkelsen. Den norske mor, far og barn-undersøkelsen arrangeres av Folkehelseinstituttet, og er en av verdens største helseundersøkelser. Nesten alle som var gravide i Norge mellom 1999 og 2008 ble invitert til å være med. Hensikten med undersøkelsen er å få mer kunnskap om årsaker til alvorlige sykdommer hos barn, mor og far. Barneepilepsistudien ble etablert i 2012 med støtte fra Forskningsrådet og Helse Sør-Øst, og gjennomførte i 2013-14 datainnsamling ved landets barneavdelinger med innhenting av journal-, billeddiagnostisk og nevrofysiologisk informasjon på de 606 barna i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen som innen 2013 hadde epilepsi. Siden forrige datainnsamling er barna blitt eldre og flere har utviklet epilepsi. Nå ønsker forskerne å studere skolefungering og langtidsprognose hos barn og unge med epilepsi. De planlegger derfor en ny datainnsamling med innhenting av journalinformasjon på barn fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen. Forskerne skal samle inn data om barn med tidligere eller nyregistrert epilepsi, estimert til ca. 900 barn fordelt på landets barneavdelinger. Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Folkehelseinstituttet og Spesialsykehuset for epilepsi ved Oslo universitetssykehus.

Kan folat redusere risiko for fosterskader hos kvinner som bruker antiepileptika?
En annen av studiene er en videreføring av et større prosjekt som undersøker hvorvidt folat kan redusere risiko for fosterskade hos kvinner som bruker antiepileptika i graviditeten. Bruk av noen typer antiepileptika under graviditeten er assosiert med nevroutviklingsforstyrrelser hos barnet, som autisme og forsinket språk. Lignende utfordringer er også sett hos barn der mor har manglet folat under svangerskapet. Antiepileptika påvirker folatnivået i blodet, og kan antagelig også påvirke hvor mye folat som går fra mor til barn gjennom morkaken. Noen typer relativt vanlige genetiske mutasjoner «polymorfismer» kan også redusere nivået av folat til tross for tilstrekkelig inntak gjennom kosten. Forskerne ønsker å undersøke om slike polymorfismer hos kvinner som er gravide kan gi økt risiko for nevroutviklingsforstyrrelser hos barnet. Til prosjektet har forskerne fått tilgang til genetiske data fra MoBa Genetics som er koblet til spørreskjemadata fra Den norske mor-barn-undersøkelsen. Forskerne skal bruke de genetiske dataene til å regne ut en genetisk score for risiko for lav folat hos mødre med og uten epilepsi. De skal videre undersøke om barn av mødre med høy genetisk risiko for lav folat har høyere risiko for dårlig språkutvikling eller autistiske trekk ved alder 1,5-8 år sammenlignet med barn av mødre uten epilepsi.
Denne studien har tidligere fått støtte av Epilepsiforbundets forskningsfond til andre deler av prosjektet.  Ønsker du mer informasjon om epilepsi og graviditet, finner du det i vår informasjonsbrosjyre i nettbutikken. 

Utslett knyttet til Lamotrigin
En annen av studiene vil undersøke utslett knyttet til Lamotrigin, som er det mest brukte antiepileptika i Norge. Alvorlige allergiske utslett knyttet til dette legemiddelet er sjeldne. Over 85 prosent er milde, uten tendens til forverring, men manglende kunnskap fører i dag til at behandling med Lamotrigin avsluttes ved de fleste milde utslett. De fleste studier inkluderer alle milde utslett, uten å skille ut de allergiske. Det ser ut som Lamotrigin kan disponere for milde reaksjoner med solbrenthet og kviser, men nåværende studier om dette er mangelfulle og består i hovedsak av par kasusrapporter. Når alle milde utslett feilaktig behandles som allergiske, med brå avslutning av Lamotrigin, vil man sette pasienten i unødvendig utrygg situasjon med risiko for epileptiske anfall og med begrensing av fremtidig effektiv epilepsibehandling, mener forskerne.

Risiko for epilepsi etter traumatisk hjerneskade
Når hjernen blir skadet av en ytre påvirkning oppstår det som kalles en traumatisk hjerneskade. Posttraumatisk epilepsi er epilepsi som skyldes en ytre skade på hodet, for eksempel fra en fallulykke. Jo mer alvorlig hodeskaden er, desto større er risikoen for epilepsi. Rundt 30 prosent av de som pådrar seg en alvorlig hodeskade, utvikler senere epilepsi. Det kan ta ganske lang tid før de får epileptiske anfall, ofte går det noen måneder, men det kan også ta flere år.
Forskerne i dette prosjektet ønsker å finne ut om man på et tidlig tidspunkt etter skade kan identifisere pasienter med høy risiko for å utvikle epilepsi. Det vil eventuelt åpne for muligheten til å gi forebyggende behandling etter hvert som medikamenter blir tilgjengelige.
Målet med dette prosjektet er å undersøke om biomarkører i blodet samsvarer med utvikling av posttraumatisk epilepsi, og dermed kan bidra til å forutsi risiko. Det er en prospektiv observasjonsstudie der voksne pasienter som innlegges ved Oslo universitetssykehus etter traumatisk hodeskade, og som har bestemte funn på CT av hjernen, blir inkludert. Blodprøver tas de første dagene etter skaden, og vil senere bli analysert. Pasientene blir fulgt opp i to år med tanke på om de utvikler epilepsi. Forskerne vil fokusere på markører knyttet til nevroinflammasjon, og valg av markører gjøres i samarbeid med en professor i Milano som er verdenskjent innen epilepsi og inflammasjon. Prosjektet har også tidligere fått støtte fra Epilepsiforbundet forskningsfond. 

EpiTrack og kognitive vansker
Den siste studien skal se nærmere på screeningsverktøyet EpiTrack. Mange voksne med alvorlig epilepsi opplever kognitive vansker. Den kognitive svikten kan ha sammenheng med epileptisk aktivitet, strukturelle avvik i hjernen og/eller den kan oppstå som bivirkning av medisiner. EpiTrack er et screeningsverktøy utformet for å fange opp kognitive svekkelser forårsaket av epilepsi og/eller epilepsimedisiner. Det består av seks deltester som gir informasjon om oppmerksomhets- og eksekutive funksjoner. Screeningen er tatt i bruk ved et stadig økende antall epilepsisykehus i Europa, men man har foreløpig svært begrenset kunnskap om verktøyets egnethet for bruk ved de mest alvorlige, såkalt behandlingsrefraktære epilepsiene.
Epitrack har vært i bruk ved Spesialsykehuset for epilepsi fra 2015, og forskerne har per nå data fra ca. 800 screeningundersøkelser av voksne pasienter. En betydelig andel av disse pasientene har i tillegg gjennomgått en utvidet kognitiv utredning, ofte kombinert med spørreskjemadata. Dette gir forskerne en unik mulighet til å undersøke screeningens psykometriske egenskaper og å validere den mot andre typer mål på samme kognitive funksjoner i denne pasientpopulasjonen.