Energisk dame med stort hjerte

For fire år siden flyttet Silvia Carlucci (38) fra varme, vakre Italia til Norge og startet et cateringselskap sammen med mannen sin. Alba Catering gir i dag 15 prosent av det de tjener på utvalgte menyer til Norsk Epilepsiforbund. Hva gjorde at Silvia fant på å flytte fra venner og familie, og gi bort pengene sine til oss?

Les også: Alba Catering støtter Norsk Epilepsiforbund

Silvia kommer fra den italienske byen Como, som ligger nord i Italia, ved den vakre Comosjøen. Der vokste hun og lillebroren opp med mor og far som drev en delikatessebutikk.
– Foreldrene mine hadde ikke så mye tid til oss. I Italia jobber du fra kl. 8 og har to timers pause midt på dagen, og så kommer du sent hjem, så du får ikke mye tid med barna. Vi var derfor ofte med mormor etter skolen, forteller Silvia, og bekrefter at hun hadde en lykkelig barndom.

Møtte kjærligheten
For 14 år siden møtte hun Luigi på en vinbar i Liguria. Han skulle bli både hennes ektemann og partner/kollega/kjøkkensjef i Alba Catering. Liguria ligger drøyt 230 kilometer fra Como, og verken han eller Silvia kunne flytte på grunn av jobbene sine. Han drev en restaurant og et hotell i Liguria, og hun jobbet med salg, produksjonsplanlegging og logistikk for en motebedrift som solgte klær, og var for glad i jobben sin til at hun kunne slutte. De første seks årene hadde de derfor et langdistanseforhold, og møttes bare i helgene.
– Det positive med et langdistanseforhold er jo at vi hadde mulighet til å bare snakke fra mandag til torsdag, sier Silvia. – Og vi snakket om de rareste ting. Jeg var 26 år, og vi snakket om hvordan vi ville ha minnestunden vår.

Slapp ikke inn på sykehuset
Til slutt fant hun ut at hun var mer glad i mannen enn jobben, og flyttet til Luigi i Liguria. For to år siden giftet de seg.
– Det var ikke så viktig for meg med bryllupet, sier Silvia. – For meg var vi allerede en familie.
Men før de ble gift syntes hun det var leit at Italia lenge manglet en lov som regulerte samboerrettigheter. Man kunne ikke registrere seg som samboere noe sted. Det gjorde at da Silvia, som har epilepsi, en gang fikk et anfall, fikk ikke Luigi være med henne på sykehuset fordi han ikke var registrert som familie.
– Selv om familien min bekreftet at vi var kjærester, slapp han ikke inn, forteller hun. – Dette var en viktig grunn for meg til å gifte meg.

Lettere å starte bedrift i Norge
I 2015 flyttet Silvia og Luigi til Norge, etter å ha vært her to ganger sammen som turister.
– Italia er et utrolig vakkert land, men utrolig komplisert på mange nivå, sier Silvia. – Hvis vi skulle få barn, vil vi ha mulighet til å være sammen med dem. Litt derfor flyttet vi hit. Pappapermisjon eksisterer for eksempel ikke i Italia.

Men det var også andre grunner. De opplevde det som lettere å starte opp en bedrift i Norge, samtidig som likestillingen her gir begge to like muligheter.
– Det er fortsatt stor forskjell i Italia på hva jeg kunne tjene og mannen min kunne tjene på samme type jobb. Det kan også være vanskelig for meg å få jobb der nå fordi jeg er i den alderen der jeg kan tenkes å få barn.

Og Silvia trives godt i Norge.
– For meg har det alltid vært positivt å bo i Norge. Vi har møtt masse hyggelige folk. Blant annet har huseierne våre hjulpet oss masse. Nordmenn har utrolig stor respekt for personal space. Men når du blir kjent med dem, har du en venn for livet.

Viser kjærlighet med mat
– Er det noe du savner fra Italia?
– Venner og familie, og noen ganger maten. Det er ganske begrenset hva du finner i vanlige matbutikker her sammenlignet med i Italia. I butikken til foreldrene mine hadde vi tre typer kokt skinke og tre typer parmaskinke, altså seks typer skinke, selv om det ikke var en veldig stor butikk. Her er det tre typer skinke i alle butikkene.
Mat i Italia er en gigantisk del av det sosiale livet, forteller Silvia. Der viser de kjærlighet med maten.
– Vi lager mat for å vise dem vi er glad i at vi stoler på dem, mens her er mat noe man må ha for å overleve.
Men Silvia er ikke bare kritisk til matutvalget i Norge.
– Maten her har utrolig god kvalitet. Flere leverandører har latt seg inspirere av italienske produkter, og de er utrolig bra. Jeg synes også det er bedre utvalg her nå enn for fire år siden, så jeg tror det blir bedre, sier hun.

Stressrelatert epilepsi
Silvia fikk sitt første epilepsianfall da hun var 16 år.
– Legene trodde det var ungdomsepilepsi, og vi prøvde derfor å kutte ned på tablettene da jeg var 25, men det fungerte ikke.
Hun mener at hun likevel er heldig, fordi hennes epilepsi er ganske lett å håndtere.
– De eneste anfallene jeg har hatt, hadde jeg da jeg var 16, 25 og i fjor. Det var GTK-anfall.

Silvias anfall er stressrelaterte.
– I fjor var jeg veldig stresset på grunn av jobb, og jeg tok noen dager for lite tabletter. Men jeg liker å ha mye å gjøre. Jeg liker å ha litt stress i livet, jeg føler meg litt mer i live da. Dessverre for meg fungerer ikke det. Her i Norge har jeg lært å slappe av litt.
– Hvordan påvirker epilepsien hverdagen din?
– Når jeg kjenner min aura, vet jeg at jeg må slappe av. (Aura er et forvarsel knyttet til anfall, og kan bestå av syns-, hørsels- eller lukthallusinasjoner eller andre fornemmelser. red.anm.)
Jeg kan få dette varselet et par dager før et anfall. Hvis jeg da slapper av og sover litt mer, så kan jeg unngå å få anfall.

Mye erfaring med frivillig arbeid
Hjemme i Italia jobbet Silvia som frivillig i det italienske epilepsiforbundet. Hun hjalp til i forbindelse med offentlige arrangementer, stod på stands og besøkte epilepsipasienter på sykehus.
– Jeg har møtt folk som trodde de kunne bli smittet av epilepsi, og jeg har snakket med folk som trodde epilepsi kun var koblet til beruselse. En viktig del av min jobb var å hjelpe folk å forstå mer om epilepsi.

Silvia har jobbet mye som frivillig også for andre organisasjoner i Italia. Hun startet allerede da hun var 12 år, med å besøke psykisk syke som var langtidsinnlagte og som ikke hadde vært ute på mange år. En periode jobbet hun samtidig i tre organisasjoner ved siden av full jobb. Og dette er damen som bør unngå stress på grunn av sin egen epilepsi.
– Frivillig arbeid hjalp på stresset, sier hun, og forklarer det med at hun blir glad av å snakke med folk, og at det reduserer stressnivået.

Alba Catering støtter Epilepsiforbundet
I dag er Silvia daglig leder i Alba Catering. De lager en blanding av internasjonale retter og italiensk mat, men alltid med en italiensk tvist.
– Jeg kan ikke donere tiden min nå, men jeg kan donere litt av vår inntekt, sier Silvia, som fikk ideen i fjor, da hun hadde tre anfall på én dag, og fikk det hun opplevde som veldig god behandling på legevakten. Forøvrig har hun bare god erfaring med epilepsi og behandling i Norge.

Alba Catering holder til i vakre og landlige omgivelser i Ski, der de også leier ut et lyst og trivelig selskapslokale, og tilbyr hjelp med planlegging av arrangementet. De lager mat til enhver type anledning: frokost, møtemat, private anledninger, både store og små. Det de liker best, ifølge Silvia, er å lage mat etter leie kokk-konseptet. Da kommer de hjem til deg og lager maten, hvis du ønsker det.

Alba Catering leverer vanligvis i hele Akershus, Oslo og Østfold-området. Hvis det er snakk om store anledninger, kan de levere over hele Østlandet. I sommerhalvåret er de også fast mataktør på Salt, på Langkaia i Oslo.
Mer informasjon om Alba Catering og deres menyer finner du på nettsiden deres. Menyene som gir donasjon til Epilepsiforbundet, er merket med vår logo, og også samlet på én side.