Norsk Epilepsiforbund

Hva er epilepsi?

Epilepsi er en samlebetegnelse på ulike tilstander som medfører tilbakevendende epilepsianfall. Det finnes en rekke forskjellige årsaker til epilepsi, og mange forskjellige typer anfall.

Anfallene skyldes en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen der de elektriske signalene mellom hjernecellene forstyrres av elektriske utladninger. Anfallene får form og uttrykk etter hvor i hjernen forstyrrelsen oppstår. Derfor kan anfallene ha helt forskjellig uttrykk fra person til person. Mange forbinder epilepsi med krampeanfall, men dette gjelder kun et mindretall (30 prosent). Andre kan merke anfallene som for eksempel en rykning i en hånd, rar følelse i benet, underlig smak, lukt eller sug i magen.

Alle mennesker kan i prinsippet få et epileptisk anfall under spesielle påkjenninger eller ved visse sykdommer. Personer med epilepsi har en lavere anfallsterskel enn andre, og har derfor tendens til gjentatte anfall.

Les mer om de ulike typene anfall.

Årsaker
Årsakene til epilepsi varierer fra person til person, og kan være nær sagt alle former for sykdom eller skade av hjernen. Svulster, hodeskader og slag er de helt åpenbare årsakene, men det finnes også årsaker som ikke vises på MR, som for eksempel genetiske årsaker. Årsakene er ofte forskjellige hos barn og eldre. Utviklingsforstyrrelser i hjernen under fosterlivet er en relativt hyppig årsak til epilepsi hos barn. Det samme gjelder infeksjoner, da primært hjernehinne- og hjernebetennelse. I voksen alder er det mer vanlig at epilepsiene skyldes traumer og svulster. Alle voksne som får epilepsi, bør komme raskt til MR-undersøkelse for å sjekke om epilepsien skyldes en svulst. Hos de over 50 er det nesten alltid vaskulære årsaker, slik som hjerneslag og hjerneblødning. I over halvparten av tilfellene klarer ikke legene å påvise noen sikker årsak. Man har de siste årene funnet flere genetiske årsaker som gir epilepsi, eller økt risiko for epilepsi, og man kan anta at det vil være færre epilepsier med ukjent årsak i fremtiden.

Prognose
Prognosene ved epilepsi vil avhenge av årsak og hvilken type epilepsi det er snakk om. Totalt vil nærmere 70 prosent av alle med diagnosen få god anfallskontroll med behandling. Noen kan også bli helt friske. Epilepsi anses som ferdigbehandlet hos personer som enten har hatt en aldersavhengig epilepsi og som nå er over den aktuelle alderen, eller som har vært anfallsfrie de siste ti årene og har vært uten anfallsmedisiner i minst de siste fem årene.
Når det gjelder barn med absenser, oppnår