Norsk Epilepsiforbund

Epilepsi - ulike typer anfall

Epilepsi er ikke én sykdom, men en samlebetegnelse på tilstander som medfører tilbakevendende epilepsianfall. Anfallene skyldes en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen, og de får form og uttrykk etter hvor i hjernen forstyrrelsen oppstår. Derfor kan anfallene se ut og oppleves helt forskjellig fra person til person.

Mange forbinder epilepsianfall med krampeanfall, men dette gjelder kun et mindretall (30 prosent). Andre kan for eksempel merke anfallene som en rykning i en hånd, rar følelse i benet, underlig smak, lukt eller sug i magen. Funksjonsforstyrrelsen i hjernen, som utløser anfallene, skyldes en plutselig og ukontrollert forstyrrelse av hjernebarkens elektriske aktivitet. Alle mennesker kan i prinsippet få et epileptisk anfall under spesielle påkjenninger eller ved visse sykdommer. Personer med epilepsi har en lavere anfallsterskel enn andre, og har derfor tendens til gjentatte anfall.

Slik gir du førstehjelp ved anfall.

Epileptiske anfall deles grovt i to hovedgrupper(generaliserte og fokale) avhengig av hvor i hjernen anfallet starter. Et anfall som ser ut til å starte over hele hjernen samtidig, kalles generalisert, mens et anfall som starter i ett bestemt område, kalles fokalt. Innenfor de to hovedgruppene finnes det videre en rekke ulike anfallstyper. Nedenfor kan du lese om noen av de vanligste formene for anfall.

International League Against Epilepsy har utarbeidet denne kliniske klassifiseringen av epileptiske anfall. Klikk på bildet for å se det i en større versjon.

Generaliserte anfall - anfall som starter over hele hjernen

Generaliserte tonisk-kloniske anfall (GTK)
GTK-anfallene, også gjerne kalt krampeanfall, er de anfallene som folk flest forbinder med epilepsi. Denne typen anfall består av to faser. I den første fasen, den toniske, vil personen miste bevisstheten, og få en tilstivning i kroppen. I denne forbindelse presses luften ut av lungene, noe som ofte gjør at man lager en skrikelyd. Man slutter å puste, og vil derfor ofte bli blålig i ansiktet og rundt leppene. Man vil også falle ved anfallsstart.

Etter 10-20 sekunder går anfallet over i den kloniske fasen. Det er her man ser de rykkvise bevegelsene som er så klart assosiert med