Norsk Epilepsiforbund

Epilepsi - ulike typer anfall

Epilepsi er ikke én sykdom, men en samlebetegnelse på tilstander som medfører tilbakevendende epilepsianfall. Anfallene skyldes en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen, og de får form og uttrykk etter hvor i hjernen forstyrrelsen oppstår. Derfor kan anfallene se ut og oppleves helt forskjellig fra person til person.

Mange forbinder epilepsianfall med krampeanfall, men dette gjelder kun et mindretall (30 prosent). Andre kan for eksempel merke anfallene som en rykning i en hånd, rar følelse i benet, underlig smak, lukt eller sug i magen. Funksjonsforstyrrelsen i hjernen, som utløser anfallene, skyldes en plutselig og ukontrollert forstyrrelse av hjernebarkens elektriske aktivitet. Alle mennesker kan i prinsippet få et epileptisk anfall under spesielle påkjenninger eller ved visse sykdommer. Personer med epilepsi har en lavere anfallsterskel enn andre, og har derfor tendens til gjentatte anfall.

Slik gir du førstehjelp ved anfall.

Epileptiske anfall deles grovt i to hovedgrupper(generaliserte og fokale) avhengig av hvor i hjernen anfallet starter. Et anfall som ser ut til å starte over hele hjernen samtidig, kalles generalisert, mens et anfall som starter i ett bestemt område, kalles fokalt. Innenfor de to hovedgruppene finnes det videre en rekke ulike anfallstyper. Nedenfor kan du lese om noen av de vanligste formene for anfall.

International League Against Epilepsy har utarbeidet denne kliniske klassifiseringen av epileptiske anfall. Klikk på bildet for å se det i en større versjon.

Generaliserte anfall - anfall som starter over hele hjernen

Generaliserte toniske-kloniske anfall (GTK)
GTK-anfallene, også gjerne kalt krampeanfall, er de anfallene som folk flest forbinder med epilepsi. Denne typen anfall består av to faser. I den første fasen, den toniske, vil personen miste bevisstheten, og få en tilstivning i kroppen. I denne forbindelse presses luften ut av lungene, noe som ofte gjør at man lager en skrikelyd. Man slutter å puste, og vil derfor ofte bli blålig i ansiktet og rundt leppene. Man vil også falle ved anfallsstart.
Etter 10-20 sekunder går anfallet over i den kloniske fasen. Det er her man ser de rykkvise bevegelsene som er så klart assosiert med epilepsi. Pusten gjenopprettes, og man kan gå fra å være blå i ansiktet til å bli rødlig. Musklene spennes og slapper av i takt, og som oftest vil bevegelsene på høyre og venstre side av kroppen være symmetriske. Urin- eller avføringsavgang kan skje. Etter et krampeanfall vil personen som oftest være helt utslitt, og ha behov for ro og hvile. Omtrent en tredjedel av alle med epilepsi har GTK-anfall.

Absenser
Dette er kortvarige episoder med bevissthetstap der pasienten plutselig stopper med det han holder på med og ikke svarer på tiltale. Noen ganger kan det i tillegg til fraværenheten ses øyerulling opp under pannebrasken, eller rykninger i ansiktet. Absensene varer bare noen få sekunder og kan opptre mange ganger daglig. Absenser forekommer oftest hos barn, og kan være vanskelig å oppdage. Dette gjør at de kan gi store konsekvenser for læring i skolesituasjonen.

Myoklonier
Denne anfallsformen arter seg som kortvarige rykninger av et par sekunders varighet, oftest i armene og skuldrene. Disse anfallene er i hovedsak assosiert med ungdomstiden, og forekommer særlig om morgenen.

Atoniske anfall
Dette er en anfallstype hvor man mister all muskelkraft i kroppen, og plutselig faller sammen. Personer som har denne typen anfall er ofte særlig utsatt for skader ved fall.