Norsk Epilepsiforbund

BEHANDLING VED EPILEPSI

Behandlingsformen ved epilepsi avhenger i stor grad av hva slags type anfall eller epilepsi det er snakk om. Innenfor epilepsiomsorgen eksisterer det nå en rekke ulike behandlingsmetoder. Under skisseres noen av disse og hvordan de grovt sett fungerer.

Antiepileptika (medisiner)
Den vanligste behandlingsformen ved epilepsi er å gi antiepileptika, det vil si medisiner som hindrer eller reduserer hyppigheten av anfall. Det er viktig at medisinene tas regelmessig, gjerne på samme tidspunkt morgen og kveld. Etter at epilepsidiagnosen har blitt stilt, skal man i samråd med lege finne ut hvilke medisiner som hindrer eller reduserer de epileptiske anfallene. Hvilke medisiner man går på, samt hvilken dose man går på, er avhengig av hvilken type epilepsi man har.

I en del tilfeller kan denne prosessen ta tid, og noen opplever bivirkninger. Blant de bivirkninger som kan sees er tretthet, allergiske reaksjoner, hudutslett, vektøkning, endret hårvekst og fortykket tannkjøtt. Dette går vanligvis tilbake når en skifter medikament. Epilepsimedisin må tas regelmessig og over flere år, men er ikke vanedannende. Først etter 3-5 år uten anfall kan du vurdere å slutte med medisinene. Her er det imidlertid nødvendig med en individuell vurdering. Det er viktig med god oppfølging i helsevesenet for alle som går på epilepsimedisiner. Over 60 % av mennesker med epilepsi lever et anfallsfritt liv med denne behandlingsformen.

Operasjon
For en liten gruppe mennesker kan det være aktuelt å fjerne det anfallsgivende området kirurgisk. Dette er relevant i situasjoner der en rekke ulike tiltak har blitt forsøkt, men uten den ønskede effekten.

Epilepsioperasjoner utføres på Oslo Universitetssykehus etter grundig utredning gjennom Avdeling for kompleks epilepsi - SSE. Epilepsioperasjoner er den eneste av dagens epilepsibehandlinger som fjerner epilepsien og ikke bare behandler symptomene på epilepsi.

Anfallsforebyggende tiltak
I tillegg til behandlingsformer som medisiner og operasjon, finnes det en rekke anfallsforebyggende tiltak som kan iverksettes individuelt. Stress, psykiske påkjenninger, lite søvn, lite mat, stort alkoholforbruk og uregelmessig bruk av medisiner kan alle være anfallsfremkallende faktorer. Dette er faktorer som kan elimineres dersom den enkelte er bevisst på hva som utløser anfall.

Vagusnervestimulator (VNS)
I VNS-behandling, vil en vagusstimulator opereres inn under huden, og være en slags "pacemaker" som motvirker epileptisk aktivitet ved å sende signaler til hjernen. De fleste som får operert inn en vagusstimulator, har en vanskelig behandlingsbar epilepsi, og mange opplever etter operasjonen at de får færre anfall eller at anfallene er "lettere" eller varer kortere enn tidligere. VNS-behandlingen har forholdsvis få bivirkninger, men mange opplever at stemmen blir hes, spesielt når stimulatoren sender signaler.

Ketogen Diett
Ketogen diett er en diett som blir brukt i behandlingen av pasienter med epilepsi. Behandlingen finnes i flere versjoner, men generelt dreier det seg om diett med mye fett og lite karbohydrater. Dietten gir ketose som har en positiv effekt på anfallsituasjonen til en del mennesker med epilepsi. I praksis har det vist seg vanskelig å gjennomføre behandlingen over lengre tid, spesielt uten støtte av ernæringsfysiolog/dietetiker eller andre profesjonelle. Diettbehandling er en medisinsk behandling og må ikke forsøkes på egenhånd, men påbegynnes i samråd med spesialister på området.


For mer informasjon om behandling, se retningslinjen for epilepsi.

Her ser du gangen i et vanlig behandlingsforløp. Innledende ved epilepsibehandling er anfallsfrihet målet, men hvis det viser seg at du har en behandlingsresistent epilepsi, vil målet bli å redusere anfallshyppighet, -varighet og bivirkninger, og øke forutsetningene for god livskvalitet.